dill og dall og sånt

Vinn et emaljeskilt fra Ramsign

2012-02-10T23:50:00.003+01:00

Kanskje dere som meg nettopp har fått ny adresse?

Kanskje til og med som oss - uten å flytte så mye som en meter.

For en måneds tid siden fikk vi både vegadresse og husnummer. Ettersom vi bor veldig landlig har vi - som mange andre i spredt bebyggelse i dette langstrakte landet - fram til nå kun hatt en matrikkeladresse. Alle kommuner er pålagt å innføre komplette adressebaser med vegadresser for at utrykningskjøretøy og andre GPS-baserte tjenester enklere skal finne fram.

Husnummeret vårt er 354 - men det betyr ikke at vårt hus er nr. 177 på vår side av veien, som på bymåten. Det betyr at huset vårt ligger 3540 meter fra der veien starter. 3540 : 10. System i sakene. (90 meter unna det litt mer praktiske 345-sifferet).

Eller kanskje du bare synes Ramsigns emaljeskilter er veldig fine (finere enn det du har nå ?) - og kan tenke deg å eie et?

Nå kan dere bli med på en giveaway her hos meg, og vinne et husnummerskilt. Du kan selv velge hvilken type skilt du vil ha og det gjelder nummerskilt med 1 - 5 valgfrie siffer.

Skriv en kommertar under innlegget her. Da får du ett lodd. (Har du ikke egen blogg, velg anonym og skriv e-postadressen din i kommentaren, slik at jeg kan komme i kontakt med deg).

Du kan trekke ekstralodd ved å gjøre følgende:

- Linke til giveawayen fra din egen blogg. Kopier og bruk siste bildet.

- Like Ramsigns facebookside

- Legg deg til som følger på bloggen min (eller være følger)

Altså - fire lodd tilsammen

Skriv i kommentarfeltet hvor mange lodd du trekker.

Jeg trekker en vinner neste fredag kveld - 17. februar.

Lørdag på flere arenaer

2012-02-04T22:00:00.001+01:00

Lørdagskveld. Grand Prix på direkten og Hver gang vi møtes på innspilling. Pizza. Dip og grønnsaker på meg (sliter med litt trange jeans), vin på mannen og godteri på ungdommen inkludert overnattingsbesøk.

Begge ungene har vært i aksjon - på hver sin arena. Tobias sitt håndball-lag vant hjemmekampen sin. Vilde og dansevenninnene henne har vært med på lokal Ungdommens Kulturmønstring (UKM) på Kongsvinger. Hvordan det gikk, vites ikke foreløpig. Det er jo uansett ikke noen konkurranse, men en mønstring. I fjor var Vilde med helt til landsmønstringa i Trondheim med dette bidraget og kom hjem superfornøyd etter flere innholdsrike dager.

Vi tok med videokameraet på UKM for å dokumentere årets deltakelse. Litt rolig dans til å begynne med, men så blir det hiphop-moves med trøkk i ja. Vilde har på seg rutete skjorte og begynner lengst til venstre. Sammen med ei av de andre jentene underviser de to partier yngre danseelever i hip hop på dansestudioet de trener i uka. Fint å tjene litt egne penger på en lidenskap.

Vi har en salig søndag foran oss, for i morgen har vi ikke noe på agendaen. Bortsett fra at Thormod stikker og ser en håndballkamp med noen av sine tidligere håndballgutter som spiller kamp på Kongsvinger. Kanskje en tur ut dersom det ikke er alt for kaldt? I natt var gradestokken nede i minus 29,8 grader her. Selv om jeg mange ganger kjenner at jeg skulle ønske at huset var gammelt med all den sjarmen det innebærer, er det deilig å bo i et nytt hus - med vannbåren gulvvarme hentet fra jorda vinterstid. Vi merker ikke noe til kulden innendørs.

Vi har slått til med fyr på peisen allikevel i kveld, mest for kosen sin skyld. Nå har jeg gått tilbake til å hekle bestemorlapper igjen. Må si det var litt av en overgang - fra nål nr. 9 i sikksakkteppet tilbake til nr. 4. Og fra Eskimogarn til Smart Superwash. Jeg strikket forøvrig ferdig og monterte fletteputa på torsdag. Skal vise bilde av den snart. Den ble kjempefin. Fornøyd.

Februarsalg

2012-02-03T16:45:00.001+01:00

Grønt og brunt lappeteppe med fleecebakside

Fôret med platevatt

Førpris 1000 kr + porto

Februarsalg 800 kr + porto (80 kr B-post)

Se mer info om teppet her

Lappeteppene med fleecebakside er favoritt-teppene her i huset. Både hos voksne og unge.

***

Blusetunika nr. 6

Sydd av mønster fra et Burdablad fra 1975

Størrelse 104

Førpris 400 kr + porto

Februarsalg 325 kr inkludert porto

Større bilder og mer beskrivelse av denne tunikaen og andre tunikaer for salg her

***

Gult dukke- eller bamsesengesett

Førpris 250 kr + porto (31 kr B-post)

Februarsalg 175 kr + porto (31 kr B-post)

Info om størrelse på sengesettet og flere for salg her

***

Grønt vognteppe nr. 1

Førpris 260 kr + porto

Nåpris 200 kr inkludert porto

Info om størrelse og andre vogntepper for salg her

***

Lappeløper i brunt og blått

Førpris 230 kr + porto 27 kr

Februarsalg 150 kr inkludert porto

Mer info om størrelse her

***

4 spisebrikker multifarget selges samlet

Førpris 100 kr pr. stk + porto

Nåpris 300 kr inkludert porto

Info om størrelse og flere spisebrikker for salg her

***

Mailadressen min er frk_pippilotta@yahoo.com

Takknemlighet

2012-01-30T16:03:00.002+01:00

Ungdommelig rot i gangen. Er det merkelig å si at jeg kjenner på takknemlighet for bager, jakker og sko som ligger på gulvet? Jeg kunne sikkert mast på den yngre garde for å oppnå at de henger opp jakker og setter sko i skapet, men det er ikke en av kampene jeg velger å kjempe. Jeg vet de kan utføre selve handlingene - henge opp jakka si og sette sko i skapet. Det er sannsynligvis bare slik at eplene ikke har falt så innmari langt unna mammastammen.

Jeg vet så inderlig godt at den dagen da ting ikke kommer til å ligge slengt her og der i gangen lenger, kommer jeg til å savne det. Veldig. Ved å tenke på den måten er det ganske enkelt å bli glad i gangrot.

Kilde Pinterest

Dagen da jeg må utstyre de med hver sin pute som denne, kommer til å komme fortere enn jeg helt kan forestille meg.

Et ferdig og et påbegynt

2012-01-29T17:06:00.001+01:00

Et ferdig og et påbegynt garnprosjekt.

Hekleteppet i sikksakkmønster fra Drops Design er ferdig - og det er nesten litt trist. For jeg likte skikkelig godt å hekle det. Eskimo er et fantastisk mykt og deilig garn. Og på nål nr. 9 da. Det var rett og slett vanskelig å legge fra seg, så bestemortlappeteppet jeg også holder på med har blitt ganske så neglisjert. Tolv dager tok det bare. Eller kvelder for så vidt. Jeg holder stort sett på med garnhåndarbeider på kveldstid foran tv. Jeg tenker tanker om å kanskje hekle et grønt og hvitt - men trenger vi strengt tatt flere tepper? Er redd svaret er heller mot nei. Vi får nå se. Først må teppet uansett bestå sove-middag-under-det-testen. Teppet i min størrelse kom på akkurat 600 kr i garnkostnader + en heklenål som kostet 39 kr.

For å hindre meg i å kaste meg inn i et nytt hekleteppe, kjøpte jeg alpakkagarn til en pute i flettestrikk. Trenger jo noen nye puter til den nye sofaen som kommer til fredag. Mønsteret på puta er designet av Marte Helgetun, og jeg fant det her. Puta strikkes i tre tråder tynt garn. Når puta er 50 cm feller jeg av og syr sammen i topp og bunn. Med en pute inni selvfølgelig.

Nina har blitt alene i huset. Trener-Thormod og Tobias har vært i Lillehammer og Gausdal og spilt håndballkamper i dag. Seier i begge matcher!!! Gutta sine det. Det blir en lang håndballdag for de, men heldigvis kjører de buss. De er på veg hjem, men det tar nok en stund før de er hjemme. Vilde er nettopp kjørt til bussholdeplassen og skal møte dansevenninner i Kongsvinger for å lage ferdig dansen de skal delta i Ungdommens Kulturmønstring (UKM) med til helgen. I fjor var de så heldige å komme helt til landsmønstringa i Trondheim og hadde det veldig gøy. Jeg? Montere et lappeteppe kanskje - eller lese litt i boka mi.

Eller rett og slett teste sove-middag-under-det-kvalitetene til det nye hekleteppet - til tross for at det blir alene.

Nye lappetepper

2012-01-25T19:34:00.002+01:00

9 minus til tross i dag - fikk jeg endelig kommet meg ut og fotografert noen tepper jeg har hatt liggende. Lappestykkene ble laget i sommer - og monteringen har skjedd sånn pø om pø.

Det er derfor de kan se litt skrukkete ut. De har ligget sammenbrettet en stund på vent. Mer informasjon om tepper, størrelse, baksider og pris finner dere ved å gå inn på Budeiesømsidene.

***

Når det gjelder nye portopriser etter 1. januar 2012 har det ikke skjedd så store endringen for store pakker inntil 1 kg eller 2 kg. Kun snakk om noen kronestykker - og man har jo dessuten mulighet for å velge å få teppet tilsendt som B-post også. Før endringene måtte jeg legge til et tillegg på 22 kr (inntil 1 kg) eller 33 kr (inntil 2 kg) for ukurrant størrelse på store pakker - og dette har på en måte blitt bakt inn i prisen nå. Det var jo gode nyheter for en teppeselger. De som syr og lager mindre ting, har fått ganske drastiske portoøkninger.

Nye sengesett til dokker eller bamser

2012-01-25T16:58:00.000+01:00

Endelig fikk jeg tatt bilde av stabelen jeg har sydd opp av sengesett som kan brukes i lek. Det var litt stusselig i rekkene etter desembermåned. Flere slike havnet nemlig under juletrær eller nissesekker.

Mer info om disse kan du finne på Budeiesøm her.

Var ikke denne fin?

2012-01-24T10:00:00.003+01:00

En blogg jeg har i bloggrollen min og som jeg har fulgt nesten like lenge som jeg har hatt en egen blogg heter Slagt en hellig ko. Damen bak bloggen heter Liselotte - og jeg liker å så godt å lese den. Den er liksom - ja - fin. Den er ettertenksom, kreativ og språklig mysig - for å bruke et svensk ord som passer bedre enn koselig - på en måte. (Dere vet - vi grenseboere er omtrentlig tospråklige - så gjett om det blir forvirrende med nynorsk i tillegg oppi alt. Selv om jeg liker nynorsk veldig godt.). Liselotte er veldig strikkekyndig og produserer masse fint på strikkepinnene sine. Sammen med mannen sin driver de en nettbutikk som selger garn.

Da jeg lå og morgensurfet med varm rispose i nakken i dag, surfet jeg inn på bloggen hennes og ble veldig nysgjerrig på genseren hun holder på å strikke nå. En stripete. Både Vilde og jeg er over gjennomsnitt glade i stripete gensre. Og jeg elsker, elsker, elsker lommer. Helst på alt. Gensre, kjoler, forklær. Alt. Strikkemønstret var fra Ravelry og modellen jeg så heter Shellseeker. Kan ikke huske sist jeg strikket en genser til meg selv. Jeg tror det må ha vært en i Setesdalmønster tilbake i studenttiden. Som egentlig var til en kjærest. For øvrig svensk. Men så ble det slutt - og så gjorde jeg den ferdig til meg selv. Ergo - en lang evighet siden.

Hvem sier at man ikke kan holde på å hekle to tepper OG strikke en genser samtidig? Om det er så smart, det vet jeg ikke, men nå er jeg så glad i og takknemlig for alt jeg føler av motivasjon, så jeg tror jeg bare kjører på. Jeg liker gensre som er litt lengre over rumpa, så jeg må se om det går ann å lage en litt lengre variant.

Og fargene. Jo det må bli enten petrolaktig og hvit - eller marine og hvit.

Begge bildene i innlegget er lånt fra Ravelry/Heidi Kirrmaier

Pus i rus

2012-01-23T21:14:00.006+01:00

Stakkars størstepusen vår. Vi vet faktisk ikke om han er den eldste - for det kan like gjerne tvillingbroren hans være - men størst i størrelse er han i hvert fall. Den roligste, mest lodne og rauseste pusen vår er han i hvert fall

I noen dager har vi sett at han har hatt en liten hevelse ved øyet, men i ettermiddag hadde området over øyet fylt seg med en verkebyll og pelsen i området hadde falt av. Hva som har skjedd vet vi ikke, men han kan ha blitt bitt av en annen katt. Da er det ikke uvanlig at verkebyller oppstår i forbindelse med bitt da såret fylles med bakterier fra munnen til den andre katten. Det er lite sannsynlig at det er en av våre egne katter, for de framstår alltid som bestevenner. Men hvem vet. Det så i hvert fall ikke veldig pent ut. Bildet over viser bare det friske øyet hans.

Heldigvis fikk vi kjapt time hos en fleksibel dyrlege i bygda med "hjemmekontor" på kveldstid. Gin har bare kjørt bil to ganger før i sitt liv - og det var da han ble hentet hjem til oss og da han var hos dyrlege til sterilisering. Så det å bli stengt inne i et bur og kjøre bil var litt stressende for han, selv om han beholdt roen. Han mjauet bare veldig sårt.

Såret er renset og pusekroppen har fått antibiotika. Nå ligger han i bedøvelsesrus i buret.

Og jeg som tidligere i dag ønsket at jeg var gårdskatt, Ikke akkurat nå kanskje. Nå ordner deg seg. Det føles godt at han har fått hjelp. Blir jo så GLAD I disse dyrene - og får så vondt da de ikke har det godt.

Mandagsrablerier

2012-01-23T11:02:00.010+01:00

Mandag morgen. De andre har left the building - og ettersom jeg har hvile og være-snill-mot-meg-selv-oppførsel utskrevet på liksomresept fra behandlerne mine - så øver jeg på det. Begynner å bli litt flink. Å late meg og å kose meg har jeg vært veldig dårlig på hittil i livet. Jeg var veldig flink på tut og kjør. Likte tut og kjør. Var veldig rastløs. En strategi. Som fungerte. Til den ikke fungerte mer. Når det er slik at jeg ikke selv kan best om meg selv, må jeg innfinne meg med å høre på de som vet bedre. Jeg er jo selvfølgelig en særdeles flink pasient. Noe annet ville vært veldig merkelig.

Men det å begynne å late meg og prøve å være snill mot meg selv har ikke akkurat falt enkelt for meg. Det har sittet dypt inne og det har vært en lang vei - for å være i stand til at både hjernen og kroppen min kunne akseptere det. Hvem er jeg når jeg ikke presterer eller gjør noe? Å ikke gjøre noe, er å være lat = noe negativt, veldig negativt. Det er vel ingen som kan like meg da?

I dag kjenner jeg at dagen kommer til å bli en av de bedre. Heldigvis. Det er vinter og blå himmel utenfor soveromsvinduet mitt. Jeg har ganske mye ro inni meg. Morgenene er alltid de mest fysisk vonde - for jeg spenner så mye muskler om natta. Drømmer veldig mye rart. Det er visstnok veldig bra og naturlig at jeg drømmer mye. I terapi er man på veg på en måte - og hjernen hjelper kroppen til å komme seg videre og utvikle seg - via å bearbeide med drømmer. Våkner alltid med hodepine fordi jeg har spent kjevemuskler, nakke, skuldre og rygg i løpet av natta. I perioder sover jeg med bittskinne, men jeg liker det ikke, så det er bare når det er som aller mest intenst at jeg bruker den nå. Varm rispute i nakken et par runder er et bra morgentriks. Og tålmodighet. Slow starting.

Jeg er litt for flink til å tenke på alt jeg ikke kan lengre, så utfordringen min er å snu tankerekkene den andre veien. Men det kommer seg. Det er fortsatt litt sårt å ikke kunne dra på jobben min. Det er fortsatt ganske sårt å ikke stå opp og ha en kropp full av energi og pågangsmot. Jeg tillater meg å tenke ikke-kan-tankene, men så må jeg jobbe med å snu de.

Hva kan jeg i dag - da dagen føles ut som en av de bedre? For å få mest mulig ut av den? For å gå et skritt videre, ikke bakover.

Og da mener jeg kan-ting som er gode og fine, uten så mye stress og kraftanstrengelse i - i stedet for burde. For burdetingene - de står i rekke og rad i hundretall føles det ut som. Burde blir fort bakoverretning. Hva kan jeg? I dag som jeg kjenner at jeg ikke blir senge- og sofaliggende?

Jeg kan kle på meg varme klær og ta Gordon med på sparktur. Det liker både Gordon og jeg.

Jeg kan (og skal) reise og besøke mormor. Både for min skyld og hennes.

Jeg kan sette på en oppvaskmaskin og en vaskemaskin. Ikke for strevsomt og for familien.

Jeg kan rydde litt. For familien.

Jeg kan hekle. Mest for meg selv, men tepper kommer jo familien tilgode.

Jeg kan bestille en sofa. For familien og for vennene til ungdommen.

Jeg kan se på Housewives fra Beverly Hills kl. 15 (av en eller annen grunn har jeg blitt hekta på dette)

Jeg kan være hjemme når ungdommene kommer fra skolen. For deres skyld, men kanskje mest min?

Jeg kan sove ettermiddagslur på armen til T i sofaen. For kjærligheten.

Jeg kan også gjøre ingenting. Kanskje det aller vanskeligste, men smarteste noen ganger.

Det jeg tenker med å skrive om dette, er at jeg blir engstelig for at de som leser skal tenke - å så heldig hun er. Som kan ligge i senga, med varmepute i nakken, ha muligheten til å dra på sparktur i blåværet etc. På en måte så er det jo ikke feil at jeg er heldig - for bli i senga som om det var en søndag og kunne dra på sparktur er jo de fleste kun forunt i helger og ferier.

Jeg kjenner det er vanskelig å unne seg ting uten å få dårlig samvittighet - ting som andre kun kan gjøre i helger og ferier.

Hadde jeg derimot hatt et valg, ville jeg fortsatt på den måten jeg hadde planlagt for meg selv. Med litt mindre tut og kjør riktignok. Reist på jobb, vært sammen med kollegaer og elever. Vært en del av noe på dagtid. Bidratt. Sluppet å føle at jeg ikke er noen ting.

Kanskje - en vakker dag - før eller seinere - er jeg der igjen. Foran ei tavle. Eller at jeg finner en ny oppgave jeg kan passe til? Med en ny modenhet og en livserfaring som ikke alle har med seg på baken. Noen ganger gir jeg opp denne tanken, andre dager tenker jeg at det ble som det ble - og sånn er det med den saken, men i dag føles tanken om å bli et eller annet igjen en dag reell. Time will show.

Noen som ikke har problemer med å ta livet med ro, andres service og innfinne seg i horisontalen, er pusene våre. På bildet over er det jentepusen Daisy som prøver ut bestemorhekleteppet. Hadde ikke det vært enkelt?

Nytt garn, garnkoder og ny sofa

2012-01-22T16:51:00.015+01:00

Jeg holder jo allerede på med et hekleteppe, av bestemorruter. Ja - og noen lappetepper i tillegg.

Men - etter å ha hatt en tung uke i kropp og hode, trengte jeg noe som kunne gi meg en positiv godfølelse. Jeg har stoffinnkjøpstopp - så det kunne det ikke bli. Og klær orket jeg ikke tanken på å kikke etter. Det måtte bli noe enkelt og kjappkjøpt. Garn. Mykt, deilig garn.

I hui og hast før jeg reiste avgårde til Kongsvinger for psykomotorisk fysioterapeuttime - googlet jeg opp sikksakkteppe + hekling. Mønstret jeg sklei inn på hadde jeg sett hos Designhund før. Et fra Dropsdesign i Eskimo garn. Men shit - så tjukt garn og tjukk heklenål. Jeg har aldri strikket eller heklet noe av så fyldig garn før. Det føles nesten ut som juks.

Det ble en pose pusegarn. Eskimo fra Drops. Og en ny heklenål i nr. 9. Nummer 9! Jeg lurer sannelig på om An-Magritt kan holde på med samme prosjekt - ut i fra et bilde jeg så på bloggen hennes i dag? Eller er det noe som bare ligner? Det føltes i hvert fall kjent ut.

Jeg valgte trygge farger for meg. Bruntoner og hvitt. Jeg hekler hver stripe like tjukk - på fem omganger. Det vokser jo så fort, med så tjukt garn. Seks striper til nå - og har til og med heklet på bestemorteppet innimellom. I går kveld var jeg barnevakt for Heddaniesa mi - så da ble det en heklekveld alene i Oslohus med Grand Prix, Norsk attraksjon og Nye triks på skjermen.

Nå skal jeg ta en hekleøkt til i sofaen. Foreløpig i superundertøyet mitt. Reiste tidlig hjem fra Oslo - og Thormod og jeg har vært ute på sparktur med Gordon. Ble en langtur på 9 km. Thormod fikk sitte på sparken i nedoverbakkene. Han er nemlig for lang til sparking. Fordi han har en ryggskade er det å bøye seg mye ikke helt greia for han. Vi har i hvert fall ikke funnet noen spark som passer til en på 193 foreløpig. Noen som vet om ekstra store sparkstøttinger?

Noen har spurt om fargekodene på fargene i bestemorteppet mitt. Petrolfargen har kode 6545 og den lyseblå har kode 7211. Garnet er Smart Superwash fra Sandnes Garn.

Helt siden i sommer har vi planlagt sofakjøp til loftstua - uten å egentlig ha gjort noe med det. Det viser seg at det ikke er slik at sofaer kommer og banker på døra. Etter at vi kastet ut en Ikea-sofa som hadde sett sine beste dager, har den ganske så romslige stua oppe regelrett vært undermøblert med to ørelappstoler med pall.

Med ungdommer i hus melder behovet for sitteplasser i andre etasje. Vi vil gjerne at huset vårt skal være et samlingssted. Har tittet på denne sofamodellen fra Bohus i flere kataloger som har dukket opp i posten. I går på vei til barnevaktoppdrag i tigerstaden tok jeg turen innom en møbelbutikk for å sjekke den ut i levende live. Og den skal bestilles i morgen - MED hjemkjøring - for å gjøre det enklest mulig.

Det blir ikke en hvit lekkerhet i denne omgang heller (lurer på om det noen gang kommer til å bli det?), men en praktisk, stor og brun modulsofa. Hele 346 cm lang. Slitesterk. Og med et stoff der jeg ikke trenger å bekymre meg for flekker.

Jeg må faktisk ta litt tak i dekorering der oppe for å gjøre det litt koselig. Det er en skikkelig stemoderlig behandlet loftstue. Herfra kan det bare gå en vei. Til det bedre.

(Bildet av sofaen Maine er lånt fra Bohus.no)

Fin tur

2012-01-20T19:57:00.001+01:00

Frokostrablerier

2012-01-16T10:04:00.012+01:00

Same procedure - as last morning.

I går var det søndag. Stillhet. Gutta reiste tidlig avgårde til Hadeland på håndballkamp og Vilde sov ut de de tidlige ettermiddagstimer. Hun har arvet mammaens natur ved å like å henge oppe natterstid, skjønt mammaen har lagt dette bak seg for mange år siden. Det må ungdommelige krefter til for å kunne snu døgnet fram og tilbake.

To knekkebrød med brunost. Et glass juice. Akkurat nå er det favoritten. Jeg er en periodespiser. En lang periode spiser jeg for eksempel bare brødskive med leverpostei og sylteagurk. En annen periode bare most avokado med salt, peppermix og tomat. På knekkebrød. Nå er jeg altså på brunostkjøret. På knekkebrød.

Ute ligger snøen på jordene og himmelen er forsåvidt i kategorien grå og småtrist. Å sitte lengst ut i kjøkkenarken vår gir en nesten litt følelsen av å være halvveis ute.

Favorittasjetten Clupea på spisebrikka mi. Liker du den har jeg makne til salgs i nettbutikken min. Spisebrikker altså. Aldri i verden om jeg selger Clupeaene mine. Jeg har faktisk ennå flere spisebrikker som skal legges ut på Budeiesøm, men som jeg ikke har fotografert ennå. Nå har jeg bestemt meg for å gjøre alenefrokostene mine og alenelunsjene mine til noe mer enn noe som går ned på høykant ved brødfjøla. Eller høykant og høykant Fru Blom. Jeg sliter mye med matlyst fordi jeg ofte er småkvalm. Å være kvalm er et depresjonssymptom. Men uten mat og drikke, duger hverkner helgner eller budeier.

Bildene er tatt i går søndag, men i dag mandag ser frokosten helt identisk ut. Stillhet. Mann og barn er ute av huset. Alltid litt uvant å være alene i huset igjen etter helg. Clupea, brunost, spisebrikke og det turkise hjerteglasset fra bygdas glasskunstner Astrid Hansen.

Har du noen minutter anbefaler jeg deg å klikke deg inn på disse Klikk-sidene. Bildene viser låven som Astrid og hennes Willy har bygd om til kombinert bolig og glassblåseri. Om om ikke det er nok - de har innesauer. Jeg så to store spelsauer liggene på store tepper foran glassovnen da jeg var på glasshandel før jul. Hvert år før jul fungerer låven også som utsalg. Nesten som om jeg sto i en barnebok eller noe annet fantasifullt ved synes av de sovende sauene.

Nok rablerier for nå. Vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og støvsuger her kommer jeg. I hvert fall på snarvisitt.

Fredagskveld

2012-01-13T23:03:00.002+01:00

Beste timene i uka.

Utvidelse av hekleteppet

2012-01-08T15:10:00.001+01:00

En ny stabel med bestemorruter klar for utvidelse av hekleteppet jeg holder på med. Sofaprosjektet siden i høst. Er jeg kommet sånn ca. halvveis mon tro? Lurer i hvert fall på hvor mange tråder jeg kommer til å ha festet da jeg anser meg for å være ferdig. Åtte tråder pr. rute.

Jeg bruker garnet Smart Superwash fra Sandnes garn.

Årskavalkade på bloggersk vis

2011-12-31T00:29:00.005+01:00

Januar er liksom så lenge siden at jeg ikke helt husker hvordan det var, men ut i fra bildene var det skikkelig vinterføre og vintervær. Jeg likte det godt, det husker jeg. Jeg likte den ordentlige vinteren i fjor. Gordon og jeg var på mange sparkturer, i hvert fall da gradestokken tillot det. Var det ikke slik at det var ganske kaldt i januar? Det største sømprosjektet var til eget bruk. Et sengeteppe som skulle kunne brukes på begge sider - og dette viser den ene siden - den stripete.

***

Ennå flere sparkturer i flott vintervær. Gordon i sele slik at det innimellom blir skikkelig fart også. Kan vi i hvert fall kalle det halvtrim? Det andre februarbildet viser den andre siden av sengeteppet, rutete og i ulike blå retrostoffer. Når stripedelen vender opp, er rutedelen bakside og vise versa. Det var VM i Oslo - og i hvert fall en av mange norske gullmedaljer ble feiret med kanelsnurrer på Figgjofat. Vilde er den store pusekoseren i familien vår, noe alle de tre kattene har forstått. Noen ganger blir det trangt om plassen. Budeiesøm produserte i hvert fall tre lappetepper for salg.

***

Vinteren hang fortsatt i. Påsken ble feiret hjemme - og ut i fra bildene på harddisken var det til og med sol. Hadde en liten dille på å strikke dukkeklær. Kjøpte to nye bøker med massevis av fine oppskrifter, men den store produksjonen har foreløpig uteblitt.

***

April ønsket jeg velkommen i Roma. På tur med to venninner. Masse serverdigheter, god mat og skravling i hotellsengene. Vårsola begynte å titte fram og det gikk ann å kose seg litt i utesofaen i inngangspartiet. April er en måned som er utfordrende i forhold til slik depresjonen min fungerer, men slik er det. Foreløpig. Eller for alltid. Fordi jeg holdt på med bunadomsøm til konfirmasjon, ble det ikke så mye annen søm i april - bortsett fra et par kløverputer. De har blitt mye brukt. Både inne, ute og i det som etterhvert skulle bli et nytt rom i låven.

***

I mai ble syboka "Made by me" lansert. Jeg var så heldig å få bidra i boka med et lappeteppe. Budeiesøm-Ninaen fikk til og med coverplass med teppet sitt og det var en skikkelig fin opptur. Måneden ble brukt til konfirmasjonsforberedelser. Mye konfirmasjonsforberedelser. Bunad-omsøm som jeg allerde har nevnt. Vilde konfirmerte seg i bunaden jeg fikk til min konfirmasjon. Det var tredje året hun brukte den, men det var på tide å gjør den litt større. Jeg liker best lappesømmen min jeg. Bunadsømmen ga meg et par grå hår ekstra. Det er jeg sikker på. Konfirmasjonsfesten ble holdt i fjøset og huset vårt med ca. 40 gjester, en svært vindfull og høytidelig dag. Før mai ble juni rakk eldstejenta vår å fylle 15 år også.

***

I juni sendte jeg inn bidrag i Norske interiørbloggers "Uterom"-konkurranse. Noe som resulterte i en tredjeplass. Sammen med venninna mi Line reiste jeg inn til Oslo på boklansering av "Made by me"-boka. De som står ved siden av meg på bildet er fotografen for boka, May B. Langhelle og redaktøren Ann Kristin Njøs Gjerde. St. Hansaften fylte jeg rundt tall. 40 år! Jeg fikk kjempefine gaver av familien i senga, det rant noen tårer og jeg hadde en kjempefin dag med mye oppmerksomhet. Jeg feiret ikke de 40 før i august, men innbydelsene til jentefest fikk jeg sydd sammen og sendt ut. Selv om ei hagleskur 17. mai herjet veldig med pionknoppene i hagen, fikk vi glede av ganske mange pioner. Favoritthendelsen i hagen i løpet av sesongen var det. Sammen med liljetulipanene som er avbildet under mai. I følge bildemappene mine sydde jeg tre Budeiesøm-lappetepper i juni også.

***

Jeg tror sommerens desidert fineste og beste dag var den jeg hadde på Villa Malla i Filtvedt sammen med venninne Line. Sol fra blå himmel, sommerkjoler, bikini, lappeteppe, picniklunsj, strand, brygge, god buffétmat, en lur bak et båthus - hele dagen var perfekt. Som dere ser holder budeia ikke bare på med søm, men også tagging. Sommerprosjektet på gar´n ble å rydde og deretter male et rom i låven. Før kalt bua - nå med navnet " det vita rummet" (eller låveloungen for fint). Thormod var som vanlig en kjernekar og hjalp kona si masse. 21. juli besøkte jeg Stine på landet. Det var en ordentlig koselig dag med gode samtaler. Dagen etter lå jeg på søstersofaen i hovedstaden da hendelsene som dessverre skulle vise seg å bli historisk tragiske begynte å rulle over tv-skjermen. Uvirkelige timer. Heldigvis hadde jeg ikke tatt turen ned i Oslobyen som var planlagt, men droppet det på grunn av regnet og gråværet. Det var forferdelig nok å se tv-bildene fra sofaen noen kilometer unna regjeringskvartalet. Dagene som fulgte vil vi vel aldri glemme. Uvirkeligheten.

***

Livet gikk videre. I august var dilldallfamilien fortsatt i feriemodus. Late dager, men Thormod og jeg fortsatte prosjektet med å male låverommet og forberede til 40årsfest. Vi lagde staurlykter, og jeg malte flere bord og stoler hvite. Værgudene var på min side for festdagen 13. august holdt regnværet seg unna. Noe det ikke gjorde dagene før eller etter. Gården ble invadert av gode venninner, tidligere kollegaer og familiedamer - og vi hadde en fin ettermiddag, kveld og natt. Norske interiørblogger spurte pent om å få låne bilder av festfjøset mitt - og festen min ble et helt eget innlegg på sidene deres. Smil. Og så gikk piffen og puffen ut av meg noen dager. Augustmåned ble avsluttet på tur. Vilde og jeg reiste til Kypros - og hadde noen lazy, solrike og varme jentedager. All inclusive med deilige måltider. Med på tur var den nye fotoveska mi fra Kelly Moore. Den kjøpte jeg for en pengegave jeg fikk av barndomsvenninnene mine i bursdaggave. Skulderreima ble i hui og hast pyntet litt ved hjelp av noen retrostoffrester før avreise. Som i fjor var august den månenden jeg hadde det best og enklest. Ganske god form med andre ord.

***

I september hadde jeg bloggpause.

***

Oktober ble som forventet en tøff måned for meg. Det er da høstdepresjonen tar tak og innvaderer kroppen min. Nedstemthet, masse søvn, timer på spikermatta og beroligende lydbok på øret. Jeg tror ikke jeg sydde selv om jeg har lagt ut en del sybilder. Minstemann Tobias ble 14 år. Jeg synes å huske at jeg i hvert fall klarte å ta en del bilder av syting som hadde blitt liggende upublisert i løpet av sommeren. Den materialistiske oppturen var da jeg fikk kjøpt et helt parti med gamle skolestoler fra grendehuset. Det hadde kommet meg for øre at de skulle bytte de ut, og jeg meldte min interesse fortere enn svint. Nå skal en del av de sprøytemales hvite og byttes ut med benkene i festfjøset. De er ikke så komfortable å sitte på over tid. Vi har jo en ny konfirmasjon på gang i mai. Jeg kom meg igjennom oktober. Time for time, dag for dag. Noen ganger minutt for minutt. I høstferien begynte jeg å hekle på oldemorsteppet dere kan se under desember.

***

Fortsatt høst i kroppen med mye søvn, timer på spikermatta og lydbok på øret. Det er et eller annet med noen som leser høyt som roer meg ned. Som oftest sovner jeg etter kort tid. Det tar evigheter å bli ferdig med en bok. Spoler og spoler tilbake. Frustrasjon over å ha så lite krefter, men slik er det. Jeg bestilte opp bloggen min i bokform - og ble veldig positivt overrasket over det gode resultatet. Inspirert av Hapel klipte jeg stjerner av nespressokapsler og pyntet opp på kjøkkeninnredningen. Jeg var på skogstur for å plukke mose - for planen var å lage moseballer til julepynt. Det ble for så vidt aldri noen moseballer. Men det ble noen dukke/bamsesengesett som jeg la ut på Budeiesøm.

***

Jeg har et litt ambivalent forhold til desember. Det er en vanskelig måned å være trøtt og sliten i. Det er på en måte måneden for alt som skal være glossy. Glossy er vanskelig uten krefter. Masse mental jobbing med å legge julelista lavt. Spare krefter og fordele de best mulig. Sov mye og noen desemberdager ble helt og holdent tilbragt i senga fram til ungene kom hjem fra skolen. I begynnelsen av månenden var Vilde jeg på hyggelig førjulstur til den svenske byen Karlstad sammen med en annen mamma og en tenåringsjente. Hotell, musikal, shopping. Smart bruk av krefter. Noen dager inn i desember fikk vi skikkelig utendørs julestemning med snø som dalte, sparkføre og minusgrader. Det varte i hvert fall noen dager. Selv om moseballene glimret med sitt fravær, fikk jeg laget grankranser til ytterdørene og Gordon sitt hundehus. Utover en porsjon lussekatter ble det ikke bakt noen julekaker og julevasken (à la vanlig helgevask) fikk jeg hjelp til. Julaften ble feiret hjemme i huset vårt med besøk av mormor og søster med familie. Bestemor/svigermor kom også innom en liten tur. Resten av romjula gikk stille og rolig for seg. Seine morgener, filmer og tv, nesten et helt strømløst døgn som resulterte i flere runder brettspill og håndbarbeid. Kanskje litt for mye konfekt og twist? Jaja. Litt lesing også, selv om jeg sliter med å konsentrere meg og blir fort sliten i hodet. Glemmer ofte det jeg har lest, så jeg må hoppe tilbake og repetere.

Slik ble det 2011 i bloggform og kortversjon.

Jeg har sansen for blanke ark. 2012 har 366 nye blanke ark. Nye dager og netter, nye gleder, nye sorger, nye utfordringer, nye runder med støvsuger og klesvask, nye fredager med gullrekka og pizza, nye psykomotoriske fysioterapitimer og nye terapitimer, nye prosjekter og feiringer, nye hverdager, nye feriedager. Livet. Som ikke alltid oppfører seg slik man hadde tenkt - men kanskje det er en mening med nettopp det - og uansett er det mye å lære seg av slalåmsvingene.

Selv om jeg har en del utfordringer i forhold til hvordan kroppen min fungerer, og selv om jeg savner lærerjobben min veldig etter to år helt borte fra tavle og kateter, har jeg allikevel det meste av det et menneske kan ønske seg. A whole lot of blessings! Det prøver jeg etter beste evne å være flink til å tenke på og være takknemlig over. Litt klisjesk skrevet, men sant. Målet for 2012 er oppover og framover.

Et riktig godt nytt år til alle - og jeg vil benytte dette oppsummerende innlegget til å takke alle som legger igjen så søte, oppmuntrende og fine kommentarer. De settes så pris på og leses om og om igjen.

Annerledesdag

2011-12-26T22:34:00.006+01:00

Den petrolfargede lysestaken fikk tante Nina av niese Hedda i julegave. Den kommer fra Normann/Copenhagen og heter Uno. Noen vet at jeg er veldig glad i turkis og petrol. Sklir rett inn i dilldallstilen, både den julete og det hverdagslige.

I forrige innlegg lovte jeg å vise dere hekleteppet jeg har holdt på med siden høstferien. Sirkler som hekles til firkantform i siste omgang - og som jeg syr sammen for hånd. Neste gang jeg skal hekle et tilsvarende teppe skal jeg lære meg å hekle sammen underveis. Jeg vet ikke helt hvor stort teppet bør eller skal bli, men jeg fortsetter foreløpig med godt mot. Visjonen er at det kan bli så stort at T og jeg kan ha det over oss når vi sover middag på sofaen. Som om jeg ikke har tepper nok - men jeg har altså ikke et hekleteppe.

I en vase har jeg seks avskårne amaryllis som er på sitt flotteste akkurat nå. LOVE!

Da vi våknet i morges, var strømmen blitt borte i løpet av natta. Dagmar vet dere. Selv inne i tjukkeste innlandet herjer hun slik at det meste av kommunen har vært strømløs deler av dagen. Vi fikk igjen strømmen først litt over kl. 20.00.

Det blir veldig annerledes og merkelig med en dag og flere timer i mørten uten elektrisitet. Etterhvert mange tente levende lys i hvert fall. Når strømmen blir borte så mange timer, må vi ta noen forhåndsregler. Vi har eget brunnvann - og for å trekke det opp de 80 meterne til gressnivå - og enda lenger inn i huset - så må det strøm til. Vi må derfor være vannsnåle i slike situasjoner. Hårvasken ble tatt med dusjhode over badekaret med så få vanndråper som mulig, for å si det slik. Forhåpentligvis er strømforsyningen intakt i morgen tidlig - og da skal dagen innledes med et laaangt bad. Blir det skikkelig strømkrise må vi faktisk bruke utedo etterhvert - selv om det ikke frister sånn innmari på vintertid. Heldigvis slapp vi dette.

Litt stusselig har det vært i stua med juletreet uten lys, så gleden er desto større nå når det står der og skinner. Jeg liker juletreet mitt veldig, veldig godt. Kommer til å beholde det i stua til 13. dagen - garantert - selv om resten av jula ryddes vekk.

Dagen har gått med til å rydde julerot, mye mer snakking med ungene enn vanlig (koselig), lese litt bok, til å spille brettspill sammen, sove litt og hekle. Har hjulpet Vilde i gang med å strikke en hals.

Nå snurrer de andre film, men jeg kjenner at jeg er mest klar for senga mi.

Dagen derpå

2011-12-25T18:25:00.010+01:00

Noen bilder fra julaften-bordet. I år var stilen man-tager-det-man-haver i turkis og lilla + litt glassengler og hvite trær. Synes prikken over i´ en ble den hvite og svartmalte hermetikkboksen (fra 40årsfesten i høst) med hyasinter i.

Mormor trosset alderdom og smerter og var sammen med oss hele dagen og kvelden fram til 20.00. Det vil si hun tok en lur på sofaen under desserten for å være klar til økt 2. Økt 1 besto av Thormods gode julemat og karamellpuddingen som jeg hadde laget. Etter gaveoppakning var det godt for en 88-åring å bli kjørt hjem, avkledd pynteklær og påkledd nattkjole og tucked into bed av de to barnebarna sine.

Og så er det bilder av tante Nina og niese Hedda. Så koselig å ha besøk og få (og ta) mye kos.

Vi har veldig lite på plakaten resten av juleferien, og det føles veldig godt. Tenåringene koser seg med å ha anledning til snu litt på døgnet, sose inn i nettene og sove lenge. Slik var jeg også. B-menneske ut i fingerspissen, men det har endret seg en del de siste 10 årene. Nå er jeg vel en A minus. Jeg for min del skal slumre, lese, høre på lydbok, se filmer/tv, sove på armen - og forhåpentligvis ha litt utetid hvis man ikke kommer til å blåse helt bort. Kanskje klippe litt lapper til nye lappetepper hvis jeg er i form? Hekle skal jeg i hvert fall. Og vise dere hekleteppet jeg begynte på i høst.

Jeg synes førjul og juletid på mange måter kan være ganske vanskelig, så jeg må bruke mye energi på å tenke gode og takknemlige tanker og stikke fingeren i jorda. Jeg har lett for å finne molltonen og tenke på det som jeg bekymrer meg over og synes er litt trist. På framtid i smått og familiært til globalt perspektiv, på de som fryser, på de som er sultne, på de som er i krevende livssituasjoner på mange måter, på de som er alene, på de jeg har mistet og på andre som har mistet sine. Depresjon og mørketid er ingen superkombinasjon, men nå har vi i hvert fall rundet solsnu og dagene blir lengre og lysere igjen.

Ønsker dere gode romjulsdager.

Kvelden før kvelden

2011-12-23T19:45:00.006+01:00

Selv med enkel pynting blir det jul i stua da juletreet er på plass. I år kjøpt av en fetter som holder på med juletresalg i desember. Juletreet jeg opprinnelig hadde merket med plastikkbånd i skogen på forhånd, hadde måttet bøte med noen kvister - sannsynligvis av en elg - så visjonen om selvhogst i år forsvant ved første øyekast. Edelgrana vi fikk i hus er uansett en superfin erstatning - og vi slipper å forholde oss til så mye dryssing av barnåler også. Det når nesten helt oppi taket vårt 2.60 cm over gulvet.

Juletrepynten er lik som i fjor, men i år ble det ikke noen tørkede appelsinskiver - eller røti frukt som Tobias kalte det. Han hadde ikke veldig sans for appelsinskivene i juletreet, så han er mer fornøyd med årets utgave. Glasskuler i klart glass eller nysølv i svarte sløyfebånd, masse heklede snøkrystaller og litt glitter. Perlestjerne i toppen.

Siden jeg blogget sist har jeg bedrevet det jeg forutså i forrige blogginnlegget. Brukt mye tid sammen med mormor, både som selskap og som hjelper i hverdagen. I går var vi hos legen. En litt strabasiøs ferd for ei som ikke er i form, men vi gjennomførte det. I morgen henter jeg henne på formiddagen, for som de 40 tidligere julaftenene i mitt liv skal vi være sammen. Hun får sove og hvile i låneseng mellom slagene. Søster Sissel kommer også med sin familie - og tante Nina gleder seg masse til å få lille niese Hedda i hus. Pappa og samboer kommer innom en tur på ettermiddagen for å møte alle og utveksle gaver.

Karamellpuddingen er laget ferdig i løpet av dagen (vi bytter ut riskremen i år). Dessert er min oppgave. Thormod er i ferd med å steke ribba så den blir klar i kveld - kun å varme opp i morgen. Sjøl spiser jeg ikke ribbe, men elgekarbonader og svenske prinskorv (røkte sossisser) - med poteter, brunsaus og masse surkål til julemat. Elgkarbonader har jeg spist på julaften så lenge jeg kan huske. De første ca. 35 årene med mormors hjemmelagde elgkarbonader, men nå kjøper vi av en lokal produsent. Skjønt, ikke noe er eller blir som mormors elgkarbonader - eller hjemmelagde surkål for den del. Vi snakker også om mormor og morfars hjemmelagde smultinger og hjemmelagde lefser. Nei, det er en ny æra med julske forandringer - og det tar litt tid å venne seg til det når man har fått nyte godt av bæssmormat i så mange år.

Jeg har forresten dekket bordet allerede også, så her er det meste klart for innrykk av gjester og juletv. Her er det faktisk julefred i kveld.

Ønsker alle som er innom siden min en riktig god lillejulaften og julaften. Klemklem

De nære ting

2011-12-15T20:05:00.016+01:00

Jeg faller nok litt av bloggkarusellen nå inntil videre - fordi det er viktigere ting å prioritere. Mormor - eller mor som jeg kaller henne - er i en periode der hun trenger mer og tettere oppfølging.

Ettersom mamma var enebarn og allerede en engel, betyr det at jeg er nærmeste pårørende - sammen med søstra mi - men hun bor jo i Oslo.

Hjemmesykepleien gjør så godt de kan innenfor sine rammer og ressurser, men vi vet jo hvordan det er stelt med eldreomsorgen sånn omtrentlig i landets kommuner. Og korttidsopphold på sykehjemmet kan man se ganske langt etter hvis situasjonen ikke er kritisk med stor K. I kommunen vår har det til nå være et veldig fint tilbud der eldre/pårørende kunne søke plass på 14 dagers - for så å kunne reise hjem igjen - etter å ha vært med i et sosialt miljø og blitt fulgt opp/observert 24/7. Mormor har vært på et slikt opphold tre ganger. Som avbrekk i ellers ganske lange og kjedelige dager som fort ender opp i veldig passivitet. Dette tilbudet legges nå dessverre ned. Hjemmesykepleien og jeg hadde håpet på å få mormor - som fylte 88 år i høst - inn på et slikt opphold nå, men det går jo ikke når det legges ned.

Jeg vurderte i helgen å ta henne hjem til oss for da var jeg både redd og veldig bekymret for tilstand hennes, men foreløpig har jeg bestemt meg for å følge opp mer hjemme hos henne, rett og slett være mer sammen med henne, skravle, hjelpe henne - og få henne litt mer i aktivitet. Det er koselig for meg også det - og nå er jeg i ok nok form til å klare det. Det er egentlig det det står på - til sjuende og sist. For tid har jeg jo. Det betyr at jeg må prioritere krefter og tid fra andre ting jeg evt. kunne ha vært med på eller f.eks juleforberedelser - men dette her er viktigere å prioritere. Det føles godt å kunne gi tilbake til et menneske man har fått så mye av. I perioder før har jeg vært så sliten - og jeg har følt meg presset - men nå har jeg litt å gi. Heldigvis. Hun setter veldig pris på besøk - og det føles godt for meg å være på besøk.

I kveld har vi lekt juletrefest vi to - som trim. Vi har gått rundt en enerbærbusk (en "rundkjøring" i huset). Mormor har alltid vært glad i å synge. Og så ble hun pisket litt rundt alene - med drikkepauser - mens jeg tok oppvasken.

Ønsker dere alle fine dager inntil videre - og jeg hopper litt rundt i bloggriket og besøker dere når jeg har anledning.

Kitchy julestemning

2011-12-12T22:13:00.010+01:00

Hvite amaryllis er vel noe av det fineste som finnes? Plassert i det mest kitchy jeg eier. En blytung glassvase arvet fra bestemor og bestefar sitt hjem. Den er så styggfin, og jeg er så glad i den. Kommer aller best til sin rett med akkurat hvite amaryllis eller Märthaliljer - som jeg også er veldig glad i. Jeg har begynt å kjøpe amaryllis i avskåren variant, for de som er plantet i jord blir oftest kjempelange og vaklevorne.

Bildet som henger bak pianet er et innrammet platecover av John Lennon og Yoko Ono. Det kjøpte jeg en gang til Thormod i gave - fra Birkelundenmarkedet på Grünerløkka. Selve ramma har jeg fått av snille Revinyl-Siv, dronning i sjangeren gjenbruk av vinyl og LP-cover.

Det har ikke blitt så mye tid til julemusikk, men notene til "Himlen i min famn" og Himmel på jord" er i hvert fall oppslått ser jeg. Sikkert øving til en musikktime på skolen. Og nei, det er ikke jeg som spiller. Det er Thormod mest og Vilde litt.

Mens jeg tok en lengre ettermiddagslur på søndag, grep Vilde sjansen til å ønske dere God Jul ser jeg. Med et bilde tatt i dansestudioet hvor hun både danser selv og har en egen danseklasse. Hun lagde for øvrig en helt ny bloggetikett også.

Litt misfornøyd med tøværet ute, men jeg regnet med at det var for vintervakkert til å være sant helt fram til julaften. Rakk to fine sparkturer i hvert fall. Det er bare å krysse fingre for minusgrader og dalende snøfnugg igjen, ikke sant?

GOD JUL!

2011-12-11T14:48:00.004+01:00

God Jul! hilsen MEEEEEG<3

2011-12-10T15:58:00.003+01:00

Besteste fargekombinasjon

2011-12-09T16:19:00.001+01:00

To gamle julekuler i favorittfargekombinasjonen min blåturkis og grønt er nye for meg i år. Kjøpt på en nettauksjon. Gamle nostalgiske kuler - den fineste julepynten ved siden av hyacinter, amaryllis og levende lys.

Fra før har jeg en ganske stor samling gamle julekuler, men de sover foreløpig søtt i silkepapir i pappesken sin. Kanskje på tide å vekke de og la de møte sine nye kulevenner i løpet av helga?

Først er det kosekveld med mine tre. Lasagne, lussekatter og håndballkamp på tv.

December wonderland

2011-12-08T20:54:00.016+01:00

Snø - smil - snø - smil. Og vinterens første sparktur nå i kveldsmørkret - sammen med Gordon og Thormod. Jeg ønsket meg snø og sparkføre i julegave - ergo er gaveønskene mine er allerede oppfylt. Så nå håper jeg at snøforhold og føre holder seg. Skjønt det ser litt skummelt ut nå med tanke på at gradestokken raser mot pluss. Dersom du er glad i å sparke (altså med sparkstøtting) - kan jeg anbefale deg å gå til anskaffelse av snømeier.

Vi fikk aldri tatt ned lyskjeden fra Granit - som ble hengt opp på låveveggen i forbindelse med 40årsfesten min i august. Etter hvert fant jeg ut at vi like gjerne kunne la den bli hengende til desember - så den kunne lyse opp denne mørke gården vår litt. Og i dag fikk vi endelig satt i støpselet. Og hengt nye lyskjeder på trærne utenfor inngangspartiet - som virker.

I tillegg kunne jeg jo finne fram glasskule-snølykta mi. Som er laget av Astrids glass. Er den ikke fin? Snølykt uansett kram eller ukram snø.

Mammaen min døde i august 2004. Den første julen etter, kjøpte jeg meg snølykta i julegave til meg selv fra henne....på en måte. En fin julegave. Trøstegave litt også. Det er tomt og sårt å gå inn i den første julen etter at man har mistet noen som er nær.

Innimellom kjøper jeg en gave til meg selv som jeg tenker kan være fra henne. Ungene mine får også dann og vann en gave fra mormor-engelen - eller "Nonno" som de kalte henne. Jeg har satt av en sum fra arven hennes til dette. Jeg vet hun hadde likt det. Hun elsket mormor-rollen sin og sa det var det største som hadde skjedd henne.

Snølykta er laget av mange, mange hvite glasskuler som er satt sammen. Hypotetisk kan jeg tenne lys i den på sommeren også, men den er litt sesongbetont. Den pakkes fram til jul og nytes så lenge vinteren varer. Inne og ute.

I dag har vi faktisk husjubileum. Det er det sju år siden vi flyttet inn i huset vårt på småbruket. Den gang nytt hus på gammel grunn. Shit. Det føles mer som tre år - tiden flyr. Her har jeg skrevet bakgrunnen for at vi havnet på familiesmåbruket.

Desemberonsdag

2011-12-08T00:18:00.008+01:00

Første bilde - Den nye blå cordfløyelkjolen fra Noa Noa - den jeg kjøpte i Karlstad i helgen- med blått skjerf. Den er i kategorien "slimfit" selv om det er litt vanskelig å se på bildene. Jeg har en del kjoler som er utflytende, så greit med noe som er thighere også. En sånn passe casual kjole til jula. Og ettersom den er thight, kanskje jeg husker - og kjenner - at jeg ikke overspiser eller koser meg alt for mye.

Andre bilde - Kjolen med grønt sjal. Det er også fra Noa Noa - fjorårets kolleksjon.

Tredje bilde - Kjolen under blå duffelcoat fra Benetton som jeg har hatt i mange år - og med favorittskjerfet siden i sommer - i ull og silke. På beina har jeg mine finske Lapikas. Jeg trives så godt med de. Husker ikke helt om det er tredje eller fjerde sesongen jeg bruker de nå. Sannsynligvis fjerde. Har vært veldig flink til å etterimpregnere de. De fleste Lapikasmodellene jeg har sett er i vanlig lær, mens mine er på en måte i litt semsket lær. Briller må på når jeg skal ut og kjøre bil. Og se på tv.

Og kan dere se - nå har jeg kommet mye lenger på nespressospeilet mitt - mangler bare den nederste kanten.

Livet smiler. I natt kom det ennå mer snø. I mangel på snøkost - hvor kan den ha bli lagt? Thormod har nok lagt den på et lurt sted bare han vet om . Jeg fant en piasavakost i låven - måtte ta det jeg hadde for hånden. Litt dårlig tid ute til avtalen min på Kongsvinger - og med piasava gikk det mye fortere enn det ville ha gjort med en vanlig bilkost. Fikk kosta av mesteparten av taket også. Og rakk avtalen.

Tar du en titt inn i hundehuset kan du skimte huseieren som ligger på pelspledd og cooler´n. Som dere skjønner er det et ganske stort hundehus - som er dobbelt isolert til og med - der en diger Golden Retriverhann kan ha romslig med plass.

I bilen hører jeg på lydbok i stedet for radio. Fram til nå har jeg hørt alle Unni Lindells romaner der etterforsker Cato Isaksen er den røde tråden. Veldig godt egnet til lydbøker. Nå hører jeg på en bok jeg ikke har noe forkunnskaper om - hverken forfatter eller tittel - men informasjonen på baksiden av lydboka hørtes ganske ok ut. Ved siden av lydboka kan dere se bilder av min elskede Roxanne-veske fra Mulberry. Den kjøpte jeg med for penger jeg arvet etter mamma - så det er på en måte en englegave. Jeg liker å tenke på den som det. Den er jeg også flink til å ta vare på og behandle med spesialkrem.

Det var så vakkert landskap ute i dag - da jeg kjørte strekningen Eidskog - Kongsvinger. Jeg satt skikkelig og nøt snøtunge greiner og hvitt landskap. Ikke like sjarmerende med saltet veg, men slik er det på de store veiene. På landeveiene "mine" er det hvitt dekke - og i dag kunne jeg nok ha tatt en sparktur om det ikke var for at jeg hadde noe på plakaten.

Etter terapitimen min hadde jeg krefter nok til å handle alle julegavene for mormor i en smell - og sannelig fikk jeg ikke kjøpt et par til for min egen del. På fredag skal jeg reise ned til henne så vi får pakket inn pent og skrevet på til og fra lapper.

Vel hjemme igjen hadde mørkret senket seg over småbruket - og de få julelysene som lyser - forøvrig bare på det ene treet i frontpartiet, lyste koselig opp. Snø - den beste og billigste utedekoren.

Jeg har kjøpt nye lyskjeder i dag. Jeg må gjøre det hvert år - det virker som disse bare holder en sesong. Er det slik for dere andre også?

Kollasjene er redigert i fotoprogrammet Pixlr-o-matic - og denne gangen valgte jeg varianten Bob. I dette innlegget brukte jeg Anne. I dette innlegget brukte jeg Greg.

By night

2011-12-07T12:05:00.007+01:00

Kjøkkenbildene er tatt like før jeg stupte i seng i går kveld. Den første bildet har fått lengst lukkertid og ble lyst og fint selv i utendørs bekmørke. Den andre bildet ser liksom litt mer sånn koselig ut - sånn det kan se på på kjøkkkenet på kvelden. Litt dempet. Jeg holer på å øve på M-knappen på kameraet mitt. Brukte bulb-funksjonen på disse.

Den observante ser kanskje at bollen er ute av Kitchen Aid-maskinen min. Det er fordi vi bakte årets første porsjon lussekatter i går, og bollen står i oppvaskmaskinen. Så godt med safrangjærbakst. Den observante ser kanskje også at vi sliter litt med sokkelen foran nettopp oppvaskmaskinen og foran kjøleskapet - som stadig løsner. Tar litt tid i å få ordnet opp skikkelig på slike ting her i huset.

Det kryper nok ikke inn så veldig mye mer julestæsj inn i dette området - bortsett fra ferske hyacinter eller amaryllis og julemat. De oransje marmeladeboksene må nok snart vike for noe mer dempet med tanke på hyacintoppbevaring. De passet bra i da det var novemberadvent.

Det kan hende jeg får ånden over meg og lage noen pepperkakegriser eller katter som kan henge i kjøkkennvinduet? Tror ikke jeg har noe bilde av hvordan grisene bruker å se ut, men jeg har et bilde av pepperkakekatter i kjøkkenvinduet fra en tidligere jul. Ettersom kattene våre er oransje/lysebrune, måtte jo kakekattene pyntes på samme måte. Vilde sa at hun kanskje hadde lyst til å pynte et pepperkakehus i år - i hvert fall lage julegodter - så da blir det litt verksted her også.

Vi trives veldig godt med og på kjøkkenet vårt - rent bortsett fra at det ikke lager mat av seg selv. Tenk, det hadde vært noe det. Da kunne vi hatt juleselskap hver kveld. Ikke hver da - for vi liker å sose vi.

Trykker du her kan du se flere innlegg under etiketten kjøkken.

Same procedure...

2011-12-06T20:07:00.002+01:00

Så ble det grankranser i år også...

Gutta har reist på håndballtrening - mens vi jentene sitter benket foran tv for å se håndballvm-kampen mellom Island og Norge. Med kakao. Og det har snødd bittelitt til. Måtte det lave ned. Snart. Heia Norge!!!

- Og hvis dere lurer på hvorfor jeg har en tråd med to klesklyper hengende i inngangspartiet, så er det her jeg bruker å henge lappeteppene når jeg fotograferer de.

Årets siste budeieoppdatering

2011-12-06T11:24:00.005+01:00

Tre nye par lilla grytekluter har blitt fotografert og flyttet over på Budeiesøm.

Nå ryddes sybordet i stua sakte men sikkert bort før julefeiring. I jula får jeg holde meg til hekling og strikking. Blir litt mindre støv og rot av det. Har forresten et bestemorlappeteppe jeg har begynt på - som jeg ikke har vist fram.

Over nyttår må jeg ta en skikkelig monteringsøkt foran symaskinen før jeg begynner på nye prosjekt. Har mye som er klart i lappestykker, men som ikke er montert, både lappetepper, putetrekk, grytelapper, dukke/bamse-sengesett og spisebrikker.

***

Hvis en av dere som ikke allerede er følger av bloggen, kan tenke dere å legge dere til som følger på bloggen, så runder jeg 440 følgere ;).

Fylte juletrær

2011-12-05T10:12:00.002+01:00

I november sydde jeg opp noen stoffjuletrær, fylt med vatt og med stamme av brun filt. Planen var å kanskje sy opp en liten haug som jeg kunne legge ut på Budeiesøm, men det ble med disse.

Hvis noen har lyst på en pakke med fire trær i enten blått eller lilla - eller en miks - pris 120 kr - send en mail til meg på frk_pippilotta@yahoo.com

For de som mer eller mindre følger bloggen min har de kanskje hørt meg skrive om paybacktime. Med det mener jeg at når jeg har brukt mer krefter enn jeg egentlig burde bruke, så må jeg hente meg inn i etterkant. Fra fredag til lørdag var jeg jo på verdens koseligste førjulstur til Karlstad - beskrevet i innlegget her.

Slokna som et utblåst lys på sofaen da jeg kom hjem fra tur. Natt til søndag sov jeg 12 timer. I tillegg sovna jeg tre ganger i løpet av dagen i går, ettermiddagen og kvelden. Og la meg for å sove igjen til normal tid. Den som sover synder i hvert fall ikke. Uansett - når det skyldes en skikkelig fin opplevelse, er det veldig greit og fører ikke til noe frustrasjon. Jeg er vel ikke helt restituert ennå, men har satt meg noen mål i løpet av dagen. Blant annet å lage noen moseballer, lage middag til de andre, samt sette på en klesvask. Så får vi se hvordan det går. Kjenner vel på kroppen at den snart trenger en hvil igjen.

Ønsker alle en fin 5. desember

Litt småpynt i stue- og kjøkkenrommet 4. des

2011-12-04T14:32:00.000+01:00

2 mums 2 teenagers

2011-12-03T22:34:00.015+01:00

Fredag. Mammaen så og si klar til avreise i det Vilde kommer fra skolebussen som stopper nede i bakken. Litt mat i magen før vi reiser videre til reisefølget vårt - vakre og gode venninner - for å fortsette inn i Sverige gjennom deres dype skoger. Som dere ser har jeg ikke kommet så veldig mye lenger - om i det hele tatt lenger på nespresso-dekorasjonen min - siden sist jeg viste den fram, men kanskje til uka om formen holder. Dersom jeg har nok av fargene jeg trenger. Svart og mørk bronse.

Destinasjonen var Karlstad. Innlosjering på ærverdige Stadshotellet som åpnet for første gang i 1870. Kjent som et av Sveriges vakreste hotell - med beliggenhet ved Klaraälven. To mammaer innlosjert på et dobbeltrom. To tenåringer på et annet. Sov som prinsesser - vi kan ikke si noe annet. Men før vi sov var vi på musikal på Wärmlandsoperaen.

Tenåringsskotøy i desember - men heldigvis fikk jeg lurt på Vilde et par vintersko under shopping i dag.

Musikalen vi så heter "Crazy for you". Musikk og tekster av brødrene Gershwin - så det var skikkelig Brodway-feeling over det. Gode sangprestasjoner, kul dans, fancy kostymer og imponerende kulisser og kulisseskift. Det er hele pakka som gjør en musikal til det det er. Den andre mammaen sin fetter var med i ensemblet på scena, så det gjorde det jo litt ekstra artig. Vi møtte musikalstjernen for en matbit etter showet.

Lørdag. Etter en god natts søvn - følte i hvert fall vi mammaene - ble døtrene vekket og gitt en time på å gjøre seg klare til frokost. Hotellfrokosten fikk høye terningkast. Så bar det ut i byen i blåsten, men heldigvis finnes det kjøpesentre som er litt lunere. Det ble en del shopping. Mest på de unge selvfølgelig, men jeg kjøpte meg en kjole og bluse fra Noa Noa (ikke noen bombe akkurat) samt litt juleprodukter fra Body Shops julekolleksjon. Det har liksom blitt tradisjon.

Strike that pose, Vils ;).

Etter noen timer vendte vi snuta hjemover igjen. Det var en super, super koselig tur. Dette gjør vi igjen jenter. Blir så positivt påvirket av all fjortislatter og fnising. Skikkelig bra medisin mot depresjon - definitivt ;).

Kollasjene er redigert i fotoprogrammet Pixlr-o-matic - og denne gangen valgte jeg varianten Anne. I dette innlegget brukte jeg Greg.

Jul i vårt hus - NIBs desemberutfordring

2011-12-02T00:20:00.008+01:00

Først kastet jeg meg med på NIB sin desemberutfordring Jul i vårt hus med glassfugl og gamle julekuler, men etter å ha rotet litt mer i desemberbilder så ombestemte jeg meg for å bruke bordbilder.

Bildene er tatt julaften i fjor. Julebordet vårt er ganske representativt for julestilen vi - les jeg - har hatt i huset de siste årene - og slik det kommer til å bli i år også. Litt slikt fargerikt med touch av nostalgi. Rollefordelingen i jula er forøvrig greit fordelt i det dilldallske hjem. Jeg diller og daller det som trengs - Thormod kokkelerer og fester belysningen til juletreet - etter mottoet vi lever etter ellers i året også - vi fordeler stort sett oppgaver etter hva vi er best til. Underforstått - ribbe og slikt er ikke min greie.

Mormor - som i år vil være 88 år - er alltid himmelfallen over at sjølveste datterdatra har funnet seg en mann som kan lage julemat. Makan til gubbe! Og at hun - etter å ha lagt julematen i over 40 år, nå får den servert. Det har hun fått i seksten år nå da riktignok, men hun er stadig like imponert. Fint å være mann i forkle i møte med damer i åttiåra. Say no more ;).

Og titt ut av vinduene - snødekte jorder!!!

Jeg drømmer i hvert fall om en hvit jul - og kan vi få sparkføre i de hedmarkske dype skoger i tillegg - da blir jeg glad. Det er det jeg ønsker meg til jul.

En glassfugl med stjert og skjøre julekuler

2011-12-01T23:00:00.007+01:00

Jeg har jeg ikke sendt inn noe bidrag til utfordringer hos NIB siden i sommer. Det gikk jo veldig bra i juniutfordringen som var "uterom" - med en 3. plass. Det var gøy. Nå arrangerer de årets siste utfordring - Jul vårt hus. Jeg kaster meg med - med desidert favoritt-desember-pynten min.

Vi har foreløpig gått stille inn i desember med kun adventsstaker, men NIB tillater oss å snike inn gamle bilder. Bildene i dette innlegget er i fra et innlegg postet 8. desember 2009.

Gamle julekuler på Norgesglass med en nostalgisk glassfugl - klassiker i det dilldallske hjem. Det dukker opp etterhvert i år også.

Kanskje fortere enn svint kjenner jeg, når jeg ser på disse bildene.

Adventsalg

2011-11-30T20:48:00.000+01:00

Salg på julestrømpene fra Budeiesøm. De er fôret og har bakstykke av retrostoffer. Førpris: 250 kr. Nå 200 kr. Se og les mer her.

Novemberadvent

2011-11-27T18:22:00.006+01:00

Med plussgrader og grønne høyjorder som omkranser småbruket, er det vanskelig å helt ta inn over seg at vi straks går inn i desember og at det i dag er første advent. Det kommer nok til å bli en rolig og gradvis overgang til pynting her i huset. Og ingen overflod. Vi har klart å finne både adventsstaken til levende lys og den elektriske staken - og da er man vel i rute. Det er tross alt ikke desember før om noen dager.

Synes kræsjen i solgule appelsinmarmeladebokser og hyacinter ble litt symbolsk for hvor jeg befinner meg i forhold til julemodus. Jeg er dessuten ikke sånn veldig juletussete.

Og jeg sier hyacint i stedet for svibel. For av en eller annen grunn liker jeg ikke det ordet. Svibel.

Vi gleder oss alle fire til Nissene over skog og hei alle sammen - oppfølgeren til Nissene på låven. Adventskalender på TvNorge. Og som håndballfamilie gleder vi oss til håndball-VM i Brasil. Vi skal bake lussekatter og safranbakst, men det blir alt. Ikke noe pepperkakehus. Ungene er ute av den fasen. Null interesse bortsett fra å spise av godteriet før tiden har kommet før knusing. Der var vi for to år siden, så det ble ikke noe pepperkakehus i fjor heller. Pepperkakehusinteressen og respekten for det kommer visstnok tilbake - i følge mødre som allerede har vært gjennom tenåringer. Kransekake kjøpes hjemmebakt fra ei dyktig bakekone i grenda.

Ergo - vi legger opp til en rolig førjulstid. Det har en tendens til å fylle seg opp med happenings. Det er slik i desember - og juni.

Og til dere som la igjen så mange hjertegode kommentarer på forrige innlegg - tusen takk. Jeg satte veldig pris på det <3.

God søndagskveld - her skal den tilbringes med kronprinsesse Mette Marit og Ingrid Bjørnhov.

Zzz...

2011-11-24T15:44:00.015+01:00

I dag er en dag da kroppen i hvert fall ikke er på lag med sjelen. Så kvalm. Vondt i magen. Tidvis så svimmel at jeg nesten synes det er ekkelt å være hjemme alene. Spenningshodepine og influensavondt i deler av kroppen. TRØTT!!!!! Kvalme og trettbarhet er kardinalsymptomer - som det heter - på depresjon.

Hvis noen tror at det bare er i hodet man før trøbbel med en slik diagnose, er det veldig feil. Det følger med en rekke fysiske tilstander. Det visste jeg ikke noe om før jeg lærte det gjennom terapi. Kvalme - spesielt om høsten har jeg forholdt meg til siden jeg tippet 20 år - uten å vite - og uten at leger kunne finne ut hvorfor. Dere kan jo ane hvor mange graviditetsstester det har blitt tatt av meg - eller som jeg har tatt selv - selv om jeg visste at jeg ikke var gravid.

Det er som å være i første trimester i en graviditet 24 timer i døgnet - hvis man er rammet av kvalme. Jeg var det med Tobias, så jeg vet hvorden det var.

Fordi jeg har en avtale i kveld jeg har bestemt meg for å gjennomføre (fordi det er bra for meg), måtte jeg bade. Jeg bader nesten alltid - for da slipper jeg å bli sliten av å faktisk stå i dusjen. I badekaret ligger jeg jo.

Noen ganger må jeg gå og hvile etter at jeg er ferdig med å tørke meg. Etter et bad liksom. I dag er en slik dag.

Jeg forstår det er vanskelig for andre å forstå. Jeg tror man må ha egenerfaring for i det hele tatt å ane. Jeg har vanskelig for å forholde meg til det - selv etter å ha vært her lenge. Da jeg var frisk og hadde 1000 baller i lufta var jeg aldri så trøtt på mitt trøtteste, som jeg kan være på en helt vanlig dag nå - uten å ha gjort noen verdens ting. Egentlig er ikke trøtt et dekkende ord. Kanskje utmattet er mer riktig. Å være trøtt - eller utmattet - innebærer ingen fysisk smerte - men det gjør vondt et annet sted. I følelsene. Jeg vil jo noe helt annet. Det legger seg oppå de utfordringene det er å stå i depresjonen og angsten.

Nå har jeg tørket håret - og måtte ta en pause igjen. Klar for neste økt. Klær og en dæsj sminke. Litt oppgitt og lei. Må minne meg om at det kommer bedre dager. Jeg vet det.

Bamsebildet er fra Pinterest

Grytelapper med touch av advent

2011-11-21T13:27:00.003+01:00

De første av noen stykker par lilla grytelapper - med innslag av brunt - som dukker opp på Budeiesøm. Altså disse har allerede dukket opp.

Håndballsøndag

2011-11-20T23:43:00.020+01:00

Ettersom mammaens supporterhettegenser i S har blitt for liten og trang, må jeg stille som håndballmamma i sivil. Bildene ble tatt i hui og hei før vi reiste, så det gjorde sitt til at det ble litt blurry - i forkant av 15 mil i buss oppover Hedmark og Oppland til Toten - håndballkamp fra tribuna - 15 mil buss fra Toten, nedover Oppland og Hedmark igjen - med gatekjøkkenstopp med et grisesultent håndballag. Jeg droppet dog fastfooden.

Hedmark og Oppland har felles håndballkrets, så vi har ofte laaaaange reiser. Dagene går med når det er bortekamper. Det var en sulten, kald og sliten mamma som ramlet inn hjemme etter 9 timer på tur.

På speilet kan dere se mitt nye nespressoprosjekt inspirert av Hapel-Anne sine oppklipte kaplser. Tanken er å fylle hele speilet rundt.

Det helt utrolig deilig at vi har en pappa som tilhører laget som er bussjåfør. Takk TK for at vi andre kan sitte og slappe av på tur, mens du fører oss trygt fram gang på gang. Han er verdt vekta si i gull nærmest. At vi kan kjøre buss, gjør at flere foreldre kan slenge seg med uten å måtte kjøre - og i løpet av årene jeg har vært guttehåndballmamma har det blitt en del bussturer. De voksne sitter før midt-utgangen, mens ungdommen sitter bakerst. Vi har det voksen sosialt foran. De har det ungdomssosialt bak. Det blir samlet inn penger fra hver spiller/familie som går til å dekke reisekostnadene, slik at oppmann får bussystemet til å gå rundt.

Gutta viste seg opp i en oppvarmingssang/dans. Morsomt. Og søte.

Våre G14-gutter reiste hjem med resultatet 4 - 41 - og vi var bortelaget. Det ble ikke akkurat en spennende kamp, men en kamp til å øve på innøvde trekk, støting ut i forsvar og noe slik (får ikke med meg alt selv om jeg er trenerkona) og det tørre å gøtse og på å slenge seg mot målet. Jeg ble vitne til at sønnen scoret flere fine mål, sto bra i forsvar og hadde flere målgivende pasninger også. Den lille gutten min liksom - men jeg ser han har blitt stor og kan ta ansvar på en håndballbane. Og så blir jeg litt stolt da. Og stolt over mannen min som bruker så mye av tiden og engasjementet sitt på å trene, motivere og lede laget. Thormod er gammel håndballspiller for SHK (Sandefjord). It´s in his blood.

Egentlig hadde jeg tenkt å gå ned og tenne lysene i lyktene på søppelhuset og tatt bildet av det - og avsluttet blogginnlegget med det, men det utsatt jeg til en annen kveld.

Jeg må si god natt og finne puta med en gang. Med en godfølelse over å ha tilbragt søndagen min til å være sammen med mann og sønn - selv om jeg ikke har gjort noe annet enn å sitte på stumpen. Det er sannsynlig at jeg blir en del sengeliggende i morgen etter å ha brukt søndagen slik, men sånn er det med den saken. Bruker jeg mer energi enn jeg har, blir det paybacktime. Greit nok.

Mose i pose

2011-11-19T22:34:00.014+01:00

Egentlig sier jeg måsa i påsa - på dialekta mi.

Ut på tur. Thormod, jeg og Gordon. Mose er i boks. Eller pose da. Check. Fikk Thormod til å plukke noen grankongler mens jeg ordnet moseflak. Har et sted i skogen der jeg har hentet mose de siste fem årene minst. Som vi kaller måsaplassen. Noen minutters gange fra opp i skogen bak huset.

Apropos mose. Da jeg var barn og ungdom var jeg med i 4H. Vet dere hva klubben min het? Måsadotten 4H. Er det ikke det beste 4H-navnet? Andre klubber heter Elg 4H, Røyskatten 4H etc. Vi fikk alltid masse oppmerksomhet og kommentarer på klubbnavnet vårt på samlinger og leirer. Og litt erting også - men det var jo slik fjortiserting. En måte å bli kjent på.

Vi ordnet litt ting og tang utendørs før vi gikk inn. Jeg hang blant annet opp to nye lykter som jeg har kjøpt til søppelhuset. Det er så BEKMØRKT her ut nå når det blir mørkt så seint på året - uten snø som lyser opp. Dersom jeg tenner en lykt i inngangspartiet, er det ingen som ser den fra vegen, ikke vi en gang. Tenner vi lyktene nede ved veien kan både vi se de innenfra og andre se de når de kjører forbi.

Nå er det straks tid for å finne puta. I morgen søndag skal vi opp, ut og på håndballtur. I buss. Blir en laaang dag. Til Toten. Tobias håndballag - G14 - skal i ilden. Thormod er treneren, mens jeg er tribunesliter sammen med de andre mammaene og pappaene - som jeg omtaler for håndballfamilien vår. Heia Eidskog! Og god natt...

******

Bildene er tatt med Lumix DMC-LX5 - et kompaktkamera som tar bilder i RAW-format og har gode alternativer med tanke på innstillinger. Er veldig fornøyd med det. Det er ikke alltid praktisk å ta med seg et stort 40D Canon speilreflekskamera.

Bildene vi tok i dag redigerte jeg i et nytt program for meg - som du kan sjekke ut på pixlr-o-matic hvis du vil. Masse muligheter for ulike uttrykk. Jeg gikk for stilen "Greg". Tipset fant jeg på bloggen til min første hybelsamboer på Elverum i studiedagene. Pia i Pias verden.

3 x gårdskatt

2011-11-19T16:45:00.003+01:00

Nå er det lenge siden jeg har vist fram pusene våre, er det ikke? I går kveld samlet de seg et et brett - og da var det bare å legge seg ned på gulvet med kameraet. Fra venstre ligger/sitter Gin og Tonic - som er langhårede og brødre. Så kommer Daisy. Korthåret primadonna. Men det ser dere vel?

Inspirert + Figgjoskatter

2011-11-19T10:54:00.014+01:00

Metallstjerner har pyntet kjøkkeninnredningen min den siste måneden. Jeg ble veldig fornøyd med fargekombinasjonen og uttrykket, så det forblir slik en stund framover.

Takk Line, Mona og Sissel som har spart opp og donert tomme kaffekapsler til meg - ettersom jeg ikke drikker kaffe sjøl. I hvert fall hvis den ikke inneholder 50 % eller mer melk. Inspirasjon til gjenbruk av nespressokapsler fant jeg hos bloggen Hapel. Anne - som er damen bak bloggen - har en veldig fin, dus, men samtidig fargerik og ikke minst inspirerende blogg. Gå på bloggbesøk og la deg Hapel-inspirere også.

Nå småholder jeg på med nok et nespressoprosjekt. Jeg dekorerer et speil vi har i gangen. Når den er ferdig, dukker det opp på bloggen. Ting tar bare litt tid.

Bak speildørene oppbevarer jeg en del av Figgjo-skattene mine. Clupea, Daisy og Victoria. Salt og pepperbøssen som står foran prestekrageserviset Daisy er også fra Figgjo. Alle servisene og bøssene er designet av Turi Oliver Gramstad. Designerdama si det.

Hvis du vil kan du trykke her for å lese om hvorfor Figgjo og spesielt Clupea har en spesiell plass i hjertet mitt. Ninanostalgi. Jeg har et innlegg som heter C for Clupea og Cathrineholm også. Under etiketten Figgjo ligger alle blogginleggene mine som inneholder et eller annet derfra.

***

God lørdag. Her skal vi ut i skogen og plukke mose samt bære inn siste rest av sommer utendørs, blant annet hammocken. Bare kroppene våkner. Thormod har en SYK, SYK, SYK hang-up for Star Trek-episoder - som går på tv i helgene på formiddagen. Er det mulig??? Men jeg har lært meg å leve med det - etter 18 år tross alt. Jeg soser ved siden av i sofaen og gjør noe håndbarbeid, surfer eller blogger. Vilde skal på fotballavslutning og sønnen skal hentes inn fra kompis etterhvert. Dessuten er det håndball på tv. Alltid stas med damelandslaget. Norge spiller mot Spania i dag. Blå himmel i tillegg.

Fredag

2011-11-18T17:11:00.014+01:00

Fredag igjen. Favorittdagen (med søndag på en god andreplass). Pizza på gang.

Lysfat med tre nye telyslykter fra Lisbeth Dahl. De kjøpte jeg i en nyåpnet butikk på Kongsvinger i dag som heter Guri Malla. Bytur i forbindelse med fysioterapeuttime. Hjemturen ble en glatt seanse. Underkjølt regn. Det er skummelt det. Kjørte forbi bil i grøfta og greier. Til og med griseglatt på grusunderlag den siste vegen hjem til småbruket. Jeg og den blå vennen min på fire hjul kom heldigvis trygt hjem.

Gutta er foreløpig på håndballtrening og Vilde er hos en venninne før de skal på kino. Det er en ny Twilight-film på gang, er det ikke?

I morgen har vi ikke så mye på agendaen, bortsett fra at jeg håper på å få tatt meg en tur i skogen og plukket litt mose - forhåpentligvis med mann og hund. Jeg har lyst til å lage noen moseballer og dessuten trenger jeg noe vintergrønt til å stappe rundt noen svibler jeg har kjøpt. Og flere blir det nok i løpet av desember. Svibler altså.

Tidligere i uka var jeg oppe i skogteigen min og fant et juletre. Det er greit å ha peilet ut et som står klart og venter. I fjor hadde T og jeg en ganske så strabasiøs tur i innmari mye snø og over 20 minusgrader 22. desember. Mot et tre som befant seg litt vel langt inn i skogen. Blir det slik i år også, så kaldt og så mye snø - så kjøper vi et. Det sverget vi på i fjor på vei ned fra skogen - fortsatt i over 20 minus og med snø til langt over knærne.

Jeg klippet også grankvister jeg skal lage dørkranser av, til dobbeltdørene våre og til Gordon sitt hundehus. Satser på å få de ferdige til 1. desember. Her har jeg et innlegg jeg lagde 23. november 2009 - om grankranser blant annet. I fjor orket jeg ikke å lage grankranser i det hele tatt - og det gikk helt greit det også.

Formen min er forresten ganske så mye bedre akkurat nå - etter 6 - 7 uker i amøbe-tilstand. Jeg er fortsatt ganske trøtt og slapp, men ikke slik utmattet som jeg var i oktoberukene og den første delen av november. Føler meg mye lettere til sinns og kjenner så smått på motivasjon for å stå på to bein og på skaperlyst igjen. Puh. Fredagsglede.

Flere dukke- eller kosedyrsengesett

2011-11-14T12:00:00.001+01:00

Tidlig i høst ryddet jeg i vattbitene mine - og de mindre stykkene resulterte i dukke- eller kosedyrsengesett og noen grytelapper. Fem nye sengesett er lagt ut på Budeiesøm.

Bloggbøker

2011-11-13T17:24:00.006+01:00

I løpet av høsten har jeg bestilt opp bloggen min fra aug 2008 til og med januar i år i bokform hos Blog2print.

De har et veldig enkelt system for å laste over til bok - det må jeg si. Overraskende enkelt. Når det er gjort, kan man bla gjennom hele boka for å titte igjennom før man trykker bestill.

Jeg bestilte først en bok for å se hvor fornøyd jeg kom til og bli - og ble veldig positivt overrasket. Til og med Thormod kommenterte at han syntes resultatet ble bra. Mine bloggbøker er bestilt med hard perm. Jeg har fylt bøkene med så mye det går ann å fylle en bok med - og prisen med frakt fra USA kom på ca. 1000 kr pr. bok. Greit nok tenker jeg. Finansiert via Budeiesøm.

Innimellom tenker jeg litt på hvor lenge jeg skal holde på med denne bloggingen - motivasjonen går jo som kjent blant andre bloggere litt opp og ned. Har jo lagt ned så mye jobb og sjel i den - så å la den bare forsvinne en vakker dag hadde nærmest ikke gått ann.

På mange måter så er jo blogge å lage en dagbok - over livet i familien/på gården - over årstider, feiringer, hverdag og høytider. Ikke minst over hva jeg har sydd til oss selv og til Budeiesøm. Det er fint å ha et sted jeg har dokumentert det. For meg selv, forhåpentligvis for ungene da de blir eldre - og til og med barnebarn - hvis jeg er så heldig å få bli farmor og/eller mormor en gang i framtida.

Har du lyst til å lage deg en bloggbok, så kan jeg gå god for at det blir et fint resultat via Blog2Print.

Bildene er ganske krympet i forhold til følelsen man får av de store på bloggen, men hvis ikke måtte jeg nok kjøpt mange flere bøker for å få plass til bloggen min.

Det finnes mange forskjellige varianter av omslag.

Her blir farsdagen feiret med sofadag og innspilte program fra harddisken. Må ryddes der innimellom også. Til nå har vi sett på en episode med Absolutely Fabulous, en dobbeltepisode Wallander og nå er vi midt i en Mentalist-episode.

God søndag videre!

Spisebrikker i budeias favorittfargekombinasjon

2011-11-12T19:24:00.005+01:00

Har flere på gang i ferdige lappestykker - men så var det dette med montering. Vanskelig å komme i gang med når alt man vil gjøre er å sove og sove. Dette er de første blå og grønne spisebrikkene som legges ut på Budeiesøm i denne omgangen. De er litt mindre i størrelse enn de jeg har sydd tidligere. Disse er 36 cm x 46 cm.

Kanskje du har lyst til å bli liker av Budeiesøm-sida mi på Facebook?

2011-11-06T23:48:00.000+01:00

Fem nye vimpler har lagt seg til vimpelfamilien som bor inne på Budeiesøm.

Yes, I do

2011-11-03T17:08:00.023+01:00

Lidyll har kastet en utfordring ut i bloggriket.

- Tør du vise ditt selvportrett -

Jeg har aldri blogget anonymt jeg. Da jeg begynte å blogge i 2008 var det faktisk ikke så vanlig å vise bilde og fornavn og gi til kjenne hvor de bodde - i hvert fall ikke på de norske bloggene. Veldig mange blogget under "pseudonym" og lagde "pseudonymnavn" på familiemedlemmer etc.

Ikke vet jeg hvorfor - men som voksen er jeg en veldig uanonym person - så for meg har det hele tiden vært naturlig å vise meg og være meg - med navnet mitt og navnet på de jeg bor sammen med. Kanskje det er fordi jeg alltid har bodd på et lite sted der alle vet hvem alle er? Lærerrollen har også gjort sitt til at man blir en person de fleste i ei lita bygd veldig godt vet hvem er. Ikke vet jeg - men det var den beste forklaringen jeg kunne komme opp med.

Sånn i det virkelige liv liker jeg best å snakke med mennesker som ikke har på solbriller. Jeg liker øyne.

Jeg vet at det er noe som heter nettvett - men hver enkelt må finne ut hva som er naturlig og forsvarlig for seg og sine. Ungene mine har vært mange ganger i avisa under fullt navn i forbindelse med aktiviteter de holder på med - er det så veldig annerledes?

De fleste bloggere i 2011 gir ordene og bildene et ansikt å henge inntrykkene til - og på den måten føler jeg det er MYE enklere å huske hver enkelt - bloggen får nettopp et par øyne å forholde seg til og knytte seg til.

Jeg heier på selvportrett-utfordringen din Live ;)!

Selvportrettet mitt - altså et bilde jeg har tatt av meg selv - er i fra et blogginnlegg i november i fjor. Men jeg tør å påstå at jeg ser ganske klin lik ut.

Og på en måte - jeg tenker at det å gi depresjon og angst - det å gå på en skikkelig smell - et ansikt - er min måte å gjøre en innsats i "verden" på til tross for "passitiviteten" jeg må forholde meg til. Det gir en slags mening. Mailer og kommentarer jeg har fått som et resultat av innlegg på bloggen gir meg troen på det. Jeg blir rørt og takknemlig - veldig - av tilbakemeldinger på dette.

Svanesjøen og livstegn

2011-11-03T15:20:00.009+01:00

(Alle bildene er lånt fra nettsiden til den norske Opera)

For de som har fulgt med på blogginnleggene mine en stund, er det ingen hemmelighet at jeg elsker ballett - og helst den varianten som innebærer tåspiss-sko og strutteskjørt. Åhhh. Vakkert, vakkert, vakkert. Vilde og jeg har sett i hvert fall fire balletter etter at det nye operabygget åpnet. I den gamle operaen så vi "Nøtteknekkeren" den aller siste sesongen den gikk der.

I morgen venter en klassiker på oss. Svanesjøen. Jeg er fadder til ei jente som også er ei av Vildes beste venninner - og i bursdag- og julegave 2009 fikk hun balletten Askepott i gave av meg. Som vi skulle se juni 2010. Men - da sommerdagen kom i 2010, var operaensemblet i streik - og forestillingen kansellert. Nå skal vi ta igjen det tapte, Vilde, venninnen og jeg, men det ble Svanesjøen i stedet. Og det er ikke noe dårlig bytte. Billettene gikk unna - i hvert fall på parkett - så fort de ble lagt ut i mai, så jeg var heldig som klarte å kapre disse tre.

Formen min er så som så. Jeg er inne i den tøffeste perioden i året nå - oktober og november. Både energimessig og med tanke på depresjon. Det henger for så vidt sammen. En av kardinalsymptomene på depresjon er lett trettbarhet.

Når det er noe jeg må eller vil prioritere - hviler jeg mye og sparer energi - så i dag og i kveld og i morgen fram til avreise - har jeg allerede ligget og må fortsette å slappe av i horisontalen og hvile og sove mest mulig. Det er ikke noe problem akkurat. Jeg er fort i drømmeland - og blir der. Heldigvis har jeg ikke antydning til liggesår foreløpig, men det er en ganske håpløs følelse å være totaltappet for krefter. Ofte står jeg opp først når ungene kommer hjem med skolebussen ved 14.30-tiden. Noen døgn sover jeg 14 - 16 timer. Forrige uke var jeg invitert på en venninnekveld. Da lå jeg i senga til halv fem for å være sikker på at jeg skulle orke å reise. Og det klarte jeg - og jentene mente at det var riktig prioritering. Det var det - en kveld med barndomsvenninner er verdt mye når man lever ganske isolert og forholder seg til soverommets fire vegger.

Heldigivis har jeg en mann - som jeg mistenker noen høyere makter må ha spesialkomponert til nettopp meg. Som støtter, oppmuntrer og bekrefter meg - og ikke minst får meg til å trekke på smilebåndet selv de tøffeste dagene.

Jeg må passe på å takke for alle kommentarer jeg ikke har orket å besvare de siste ukene. De leses og settes pris på.

Dukke- eller bamsesengesett

2011-11-02T12:00:00.001+01:00

Fire dukke - eller bamsesengesett med teppe og pute er lagt ut på Budeiesøm.

Røde grytelapper

2011-11-01T09:00:00.001+01:00

Røde - julete? - grytelapper er lagt ut på Budeiesøm.

Apropos jul. Fra forrige sesong har jeg igjen noen julestrømper. Jeg tror ikke jeg kommer til å sy julestrømper dette året - det lovet jeg meg selv etter alle jeg sydde i fjor. Kanskje neste år?

Nye vogntepper

2011-10-31T15:32:00.000+01:00

Hele åtte nye vogntepper har flyttet inn på Budeiesøm.

33

2011-10-22T18:50:00.005+02:00

Helt fra barneskolen av har favorittstolen min i skolesammenheng vært de som har rumpeform - som jeg kaller det. Selv når jeg har jobbet som lærer, har jeg vært på stollagret og funnet et par slike stoler for å ha i klasserommene som har vært mine.

I sommer fant jeg ut at de som sitter i styret for grendehuset her ute i bushen hvor vi bor, skulle bytte ut stolene. Grendehuset er for øvrig det som var bedehus tidligere. Der brukte lillesøster Sissel og jeg å være på juletrefest med mormor og oldemor 4. juledag da jeg var liten.

Stolene som skulle byttes ut var skolestoler med rumpeform. Jeg var ikke sein om å melde min interesse for å bli den nye eieren av stolene som skulle ut.

I dag fikk jeg telefon om at nye stoler var på plass i grendehuset og jeg kunne komme og hente stolsamlingen - som jeg har betalt en loppissum for. Yey! 33 stykker. Thormod og jeg hekta hengeren på Volvoen og reiste for å hente hjem stolskattene.

Foreløpig skal de vinterlagres, men jeg har jo et festfjøs å fylle opp med flere stoler - og da bør de kanskje bli hvite. Benkene som vi bruker til to av langbordene der, er litt slitsomme å sitte på over tid.

En av stolene blir kanskje pianostol - lakkert i sort? Vi må sjekke ut høyden først i forhold til tangentene på flygelet.

Trenger vel ikke si at jeg er ganske glad for handelen min?

Ellers befinner jeg meg veldig i dvale for tiden og har noen utfordrende perioder og timer sånn stemningsleiemessig. Typisk oktober- og novemberform. Bruker teknikker som den pskomotoriske fysioterapeuten min lærer meg for å takle de tøffeste greiene. Sover mye, soser nesten like mye, syr bittelitt og prøver å være ganske snill mot meg selv. Har få krav til meg sjøl. Det er det som fungerer best. Og jeg er så heldig å ha en familie som respekterer og tar hensyn til meg - og får meg til å smile hver dag - tross alt.

Nå har vi akkurat kost oss med hjemmelagde vårruller som T og jeg lagde sammen - servert med ris - supergodt - og det er vel snart duket for "Skal vi danse". Men - frykter jeg sovner på sofaen før det starter gitt. God lørdagskveld folkens.

2 x rosa

2011-10-20T17:04:00.002+02:00

To nye lappetepper i rosa retrostoffer ligger ute på Budeiesøm.

Det ser jo ut som om jeg skikkelig er bitt av sybasillen for tida, men det er nok ikke helt greia. Det er mer at jeg monterer sammen ting som nesten er ferdig og eller rett og slett tar bilder av ting som har blitt ferdig tidligere i år uten å bli fotografert.

Brunt, blått, blåturkis og blålilla

2011-10-17T18:00:00.002+02:00

Det raser på her. Et fôret lappeteppe i brune, blå, blålilla og blåturkise retrostoffer. Relativt stort. Ut på Budeiesøm med dette også.

Gult teppe

2011-10-16T23:17:00.001+02:00

Skulle jeg beholde dette selv??? Jeg synes nemlig gult er veldig oppkvikkende og kult - og likte bakstykket så godt. Har ligget ferdigsydd en stund, men ikke tatt valget før nå. Og ettersom jeg er i forsiktig ryddeånd på "syrommet" (foreløpig for rotete til å sy i) - legger det seg ut på Budeiesøm.

Lappe- og fleeceteppe i rødt

2011-10-15T16:51:00.003+02:00

Endelig montert! Teppet med så mange fine røde gjenbruksstoffer at jeg knapt vil sette saksa i det har flyttet inn på Budeiesøm.

Baksiden er et rødt fleeceteppe med hvite prikker.

23 nye hjerter

2011-10-14T17:37:00.005+02:00

Ferske hjerter ligger ute på Budeiesøm. Vertinnegave? God-bedring-hilsen eller Jeg-tenker-på-deg-gave?

Hjertene fra nummer 27 er nye. De andre har jeg satt ned prisen på. Alle koster nå 95 kr. Uansett om de er lappehjerter, med knapp, med hekleblomst, kroklisse eller hva det måtte være.

God helg! Her er det Pizza à la Villa Paradiso på gang - typisk fredag. Og i morgen skal vi ferie minstemann sine 14 år.

Ennå flere vimpler

2011-10-13T12:33:00.001+02:00

Ny vimpelhaug for salg på Budeiesøm. Noen er for så vidt gamle vimpler som jeg har tatt nye bilder av. Det er litt forsiktig opprydding på syrommet som er bakgrunnen for vimpelraset. Et sted må man jo begynne. Har hatt stabler med vimpeldeler ferdig sydd og strøket - som jeg nå har fått monert på skråbånd. Nåle er fin tv-aktivitet. Kanskje du finner en du liker?

Vogntepper

2011-10-12T16:09:00.000+02:00

Fem nye vogntepper har funnet veien inn til Budeiesøm.

Nysydde, buede vimpler

2011-10-11T16:29:00.002+02:00

De ligger for salg på Budeiesøm.

Øyeblikk

2011-10-01T21:27:00.008+02:00

Oppmuntret av Stine sender jeg inn et bilde av sensommer fra 2008. Stine er en av initiativtakerne til den nye fotosiden som heter Øyeblikk.

Temaet for konkurransen er "Det er sommerens siste sang som toner ut for siste gang".

Bildet er av meg, i lilla vintagekjole opprinnelig fra London. Jordet er mitt eget. De to siste årene har vi hatt høstjorder med høy. Grønt. Savner litt de gule flatene som omkranset huset mitt. Det var et skikkelig høsttegn. Men - heldigvis er det mange naboer som fortsatt holder på med korn - så jeg må ikke gå så langt for å nye synet av "fields of gold".

Jeg håper på en uke med finvær slik at jeg kanskje kan komme meg ut med den nye makrolinsa mi - som nå også har solskjerm. I tillegg har jeg kjøpt et fjernutløser.

Ønsker Stine og Marielle masse, masse lykke til med det nye prosjektet sitt!

2011-09-09T18:46:00.016+02:00

- bloggpause -

Jeg prøver å være flink til å ta vare på meg selv og lytte til kroppen.
Har blitt så mye flinkere til det - hatt et lite gjennombrudd de siste månedene.

Magefølelsen sier at jeg ikke er motivert for å skrive blogginnlegg akkurat nå -
men jeg har kjøpt meg en ny grønn, tykk notatbok og nye penner
- så jeg skal skrive litt på en annen måte.
For meg selv.
Og lime inn et og annet.

For skrive må jeg.

Og med ett er jeg tilbake tenker jeg.

Etterhvert vil jeg nok vise fram nye ting som jeg legger ut på Budeiesøm.
Har kommet bittelitt i gang med søm igjen.

Har begynt på en kolleksjon i blå og grønne spisebrikker.

Kelly Boy og etterpå-tur-tanker

2011-08-30T10:03:00.009+02:00

De siste bildene jeg tok på Kypros - var mens vi ventet på bussen som skulle frakte oss til flyplassen. Jeg fikk jo som jeg ønsket meg en pengegave av barndomsvenninnene mine til 40-årsfesten min - og for de har jeg kjøpt meg en Kelly Moore fotobag. Har litt penger igjen og det skal jeg bruke på noe mindre fotoutstyr. I hvert fall en fjernutløser og en motlysskjerm. En fjernutløser kan være greit å ha med tanke på den nye makrolinsa mi. Som var bursdagsgave fra mann og barn. I grunnen veldig fint sånn fotomessig å bli 40 og å feire 40.

Jeg har jo skrevet om at jeg kastet ball med Stine i Stines hjem - og endte opp med denne. Og jeg er så fornøyd - over at jeg satset litt utradisjonelt til å være meg og gikk for den gule. Den var kanskje litt mindre sennepsgul i virkeligheten enn hva produktbildene på fotobag.no viste - men kanskje like greit.

I veska - som var min håndbagasje - hadde vi med en Mac, et speilreflekskamera, en ekstern blitz, den nye lommebokveska jeg fikk av søsteren min i gave (den må jeg vise fram bedre seinere - looove it! - og den passer perfekt til veska som et supplement). I lommene foran oppbevarte jeg bilnøkkelen. Mobilen lå i en sidelomme - veldig lett tilgjengelig. Bak på veska er det også en lomme hvor jeg oppbevarte og hadde reisedokumentene og passene lett tilgjengelig. Veska fungerte supert i praksis - selv om det var litt tung.

Før fotoworkshopen (med fotograf Mona Nordøy) helgen før jeg dro på ferie rakk jeg å sy et personlig trekk til reima. Er det noe det ikke er manko på i dette huset, så er det småbiter av retrostoff. Slik ble det litt personlig preg over Kellyboyen min.

***

Nå er jeg heime i de dype skogene igjen - og med utsikt over mine kjente og kjære grantrær og høyjorder. Stor kontrast. Kan faktisk ane litt blå himmel over åssida nå.

Har hatt det så fint på turen. Og jeg var i så god form. Overraskende god - for jeg tenkte at det å være så lenge borte hjemmefra den trygge basen min kunne komme til bli litt tøft. Veldig godt å være helt anonym. Det eneste stempelet andre kunne sette på meg var at jeg var mammaen til Vilde. Dessuten er det veldig fredlig å reise med en tenåring som også har behov for å være alene i hodet sitt. Jeg har hvilt med stor H. I dag har jeg det så godt. Sol, varme og nettopp komplett hvile kan ikke være noen annet enn en god kombinasjon.

Thormod var så glad for å få kona si hjem - og kona var glad for å møte T´ene sine igjen. Godt å krype opp i armkroken i sofaen igjen og være kone.

Nå vet jeg at jeg tør å reise alene - det er nesten det viktigste nå. Jeg er nemlig ikke redd for å være alene, angsten min ligger mer i menneskemengder med folk som jeg vet hvem er.

***

Fikk med meg Romantisk Retro/An-Magritt på God Morgen Norge i morges. Så koselig å se en bloggvenninne og hjemmet hennes "live". Det er så rart dette med bloggvenninner. Man blir kjent med de via innlegg, kommentarer og mailer - men har jo ofte ikke møtt de i det hele tatt. An-Magritt er en av finalistene i kåringen av Norges vakreste hjem som er et samarbeid mellom God Morgen Norge og Bolig Pluss. Du kan se og stemme på finalistene her. Jeg har skrevet til An-Magritt for lenge siden at plutselig finner hun meg liggende i sofaen sin - og jeg fikk jo ikke mindre lyst til å ta turen etter å ha sett reportasjen. Se opp, An-Magritt ;).

Reisedagbok dag 5 - Larnaca, Kypros

2011-08-27T00:01:00.008+02:00

Nå er det ikke så mye mer å blogge om fra turen vår - hvis det ikke kommer til å skje noen veldig spesielt. Føler jeg har skildret det meste av innholdet og eksteriøret under dette beskytta sydenoppholdet vårt. Etter dette innlegget, blir det pause fram til jeg kommer hjem til de dype skoger igjen.

Vi befinner oss enten i bassengområdet, i havet, ved baren for å bestille mer Fanta eller is, i frokostsalen, i lunsjsalen, middagssalen - litt i resepsjonsområde. Må jo alltids be om ny kode og passord til ytterlige 10 timer internettilgang. Shit - en slik lapp med koder på blir ikke gammel med Nina og Vilde på rommet. Nå skal det sies at vi har slappet og kost oss veldig på hotellrommet - oppi senga eller i gyngestolen. En veldig stille aircondition og balkong å lese på - etter at vi har kastet inn bikiniene - og mens vi bytter på å dusje og ordne oss.

Vilde liker å se på en film før hun sovner - og i kveld så hun på sin ultimate favourite movie "Pride and Prejudice" - versjonen hvor Kira Knightley spiller rollen som Elizabeth Bennet. Vilde har jo med Pride and Prejudice-boka også. Jeg ligger og venter på han Ole Brum holdt jeg på å skrive - men jeg mente Ole Lukkeøye. Eller John Blund. Spiller ingen rolle hvem av de som kommer, bare en av de husker på meg.

Vilde leste ferdig Carrie Bradshaw-boka si dag - så nå har jeg overtatt den. Ettersom hun like godt anbefalte den til fjortiser da hun gjesteblogget i går, så må den jo passe til meg. Jeg har da ikke glemt helt hvordan det var å være kalv. Jeg liker dessuten å lese på engelsk. Får nok pløyd denne de to siste døgnene + flytur hjem mandag. Det gleder jo et mammahjerte når Vilde velger å kjøpe bøkene sine på engelsk. God trening.

Kan slettes ikke klage. I morgen må det supernytes. Bare to hele dager igjen i solen, bassengene og havet.

Mammaen venter på at håret skal miste frizzen og få kunstige krøller - og kryper opp i lenegyngestolen med Bradshaw-boka Det er for å unngå at de andre ferierende gjestene skal tro det bor en spåkvinne eller heks på rom nr 343 - at jeg temmer håret med spoler.

For alt jeg vet kanskje de fortsatt holder på med heksebrenning her på Kypros nemlig, så best å gardere seg.

Lenestolen med gyngestolmeier må være en IKEA, ikke sant? Det er veldig mye på hotellet her som er IKEA i så fall.

Vilde og jeg har har fått en dessertfavoritt - og vi jubler hver gang vi ser den på dessertbordet under lunsjen og middagen. Det er på en måte en form for tilslørte bondepiker. Nederst i formen er det er lag med knust kjeks. Så følger et lag med en fyldig og myk karamellsaus med bananer i. Deretter kommer det er lag med krem og kakesmuler på toppen igjen som pynt. Mmmmmmm

Da sier vi det er bra med reisedagbok, men det har vært litt gøy, har det ikke? Nå skal jeg bruke tiden på å lese Carrie Bradshawboka.

Vinker til alle som har fulgt oss på tur!

Reisedagbok dag 4 (i går) - Larnaca, Kypros

2011-08-26T17:21:00.007+02:00

"Lappedama" is back!

Ett og samme Middelhav kl. 06.48 lokal tid (05.48 norsk tid). Jeg var oppe og tuslet og vasset litt i freden og roen med kameraet mitt. Jeg velger meg havvarianten i midten - men det er jo det til venstre som er originalen.

Morgenstund har noen ganger gull i munnen.

Hotellpusekattene slapper av før folkene ramler ut av hotellrommene sine. Har noen av dere også hørt - eller vet - at trikolorkatter alltid er hunnkatter? Det er en pus som ligner på Daisy her også - men hun/han så jeg ikke i går morges da jeg gikk rundt med kameraet.

Skjønner ikke hva Vilde mener med dette om hvem som er tenåringen i da haaaaoooouse?

Dag 4 i går. Det er da hjemlengselen min alltid bruker å sette inn - og den gjorde det. Da jeg så dette flyet på himmelen tenkte jeg at jeg godt allerede kunne reist hjem til gården min, mannen min, sønnen min og dyrene - men litt skyping med T hjalp. Dessuten hadde det jo blitt en litt kort ferietur.

I dag har jeg faktisk ikke lengtet hjem, og har vært skikkelig flink til å være i nuet og nyte. Kjenne på at jeg og kroppen min har det godt. To dager til i slaraffen på en solseng eller i basseng/havet, samt litt for god all inclusive lunsjer og middager + en natt - og så sitter vi på flyet igjen.

Maten er et kapittel for seg selv. Det direkte bugner og buffétene ligner ikke på hverandre fra dag til dag. (Rart ord forresten - buffétene). Alltid minst seks varmretter til både lunsj og middag. Nesten litt irriterende på en bra måte - for når jeg har smakt noe som er helt himmelsk - og det er jo begrenset hvor mye man orker å spise på en lunsj eller middag - så er den byttet ut med noe annet neste lunsj eller middag igjen. Så får man en ny favoritt - som man ikke ser snurten av igjen. Luksusproblem! Jeg har tenkt på menneskene på Afrikas horn innimellom fråtsingen min.

Nå har feriebokormen lest ut boka si - og maser om dataen - så da er det vel best jeg trykker på publiser.

Kyprosklem!

Reisedagbok dag 4 - gjesteblogger Vilde - Larnaca, Kypros

2011-08-25T22:00:00.001+02:00

ENDELIG!!!
...er Vilde gjesteblogger tenker dere sikkert nå :P For å få litt friskt blod inn "lappe-bloggen". For dere som ikke vet det, så er jeg dattera til lappe-dama. Vi er nå på sydentuuur :D! YHEA
Det er rett og slett digg å være i syden, men det er faktisk litt i det varmeste laget for meg. Jeg koker innvendig! Til og med blitt litt solbrent på magan :o men men, det er syden og det er slik det skal være!
Dere som har følgt med litt tror nok at JEG er den store fjortizen in da haaaooooss! Men dette flotte bildet viser nok at det er tull :)

Jeg er faktisk så dritmoden at jeg har lest bøker! PÅ FERIE :D :O?! JEPP!
Faktisk likt det og. Vært litt usosial (sorry mamma) i dag da men. Har sittet med nesa begravd i boka mi i nesten hele dag. Men jeg kan ikke no for det. Blir helt avhengi! I dag har jeg lest Candace Bushnell's The Carrie Diaries. Den handler om Carrie Bradshaws siste år på high school, ho som vart Carrie Bradshaw i sex and the city etter hvert vettu. Anbefaler den :D, men den passer kanskje mest for tenåringer når jeg tenker meg om...

Merker at jeg begynner å spore litt av, men det her med å skrive norsk stiler, oppgaver og sånne ting har aldri vært min sterkeste side. Ekke så fan av disse tankekartene, noe jeg håper flere der ute kjenner seg igjen i. Liker mer å skrive spontant, men så blir det også dessverre rotete da. Har kanskje ikke arvet norsk-lærergenet av mamma. MEN VEKK FRA SKOLEN OG TILBAKE TIL SYDEN :D<3 Jeg har noen koselige bilder jeg vil vise dere:

Dette er vår trubadur som mamma er så glad i...NOT :P :D

har endelig fått lang nok hår til å flette pannebånd av det! :D :D :D

Mamma på flørtings med servitørn, blinkskudd der ja ;)

Tusen takk for turen mamma :D<3

har bare 29 euro igjen :o

Dette er det nærmeste jeg kommer gammle greske ruiner...

KYPROS 2011

Natti natt :* nå er jeg ferdig med dette lille tulle inlegget :)

Reisedagbok med bilder fra dag 3 (i går) - Larnaca Kypros

2011-08-25T16:28:00.005+02:00

Dette er liksom kulpen vår. Et barnebasseng. Det er ikke slik at vi legger beslag på det på bekostning av småtasser altså - men det er faktisk lite med barn. Nå har vi hver vår madrass også. Ingen fare for å være i veien for svømmende turister her, så her er det bare å lukke øynene og ta en flytende siesta eller to i løpet av dagen. Zzz.

PS. Tobias! Se her! Vilde stakk avgårde med de nye solbrillene jeg egentlig har kjøpt til deg. Du må passe på å gjemme tingene for henne - slik som jeg må gjøre.

Reisedagbok dag 2 + hovedformålet med turen - Larnaca, Kypros

2011-08-23T22:59:00.021+02:00

Mammaen var oppe tidlig - halv sju tror jeg - for å sikre oss en basseng-seng (kunne ikke ta sjansen på å gå glipp av det) - og dessuten er det så godt å gå rundt på stranda når det er rolig og nærmest folketomt. Tror jeg skal gjøre det samme i morgen - for å nyte stillheten før det braker løs med mennesker. Det var til og med nesten friskt i havet da jeg tok det første badet i morges. Datteren sov noen timer lenger, men sto opp tidlig nok til å rekke frokosten i hvert fall. Jeg tok igjen litt søvn ved å ta en times sovesiesta på hotellrommet etter lunsj.

Apropos stillhet. Jeg er som jeg har skrevet før ganske vâr for støy - så jeg må si jeg sliter litt i kveldstimene med "trubaduren" som spiller lokal musikk på et anlegg som hadde passet bedre for AC/DC på Valla Hovin. I hvert fall føles det slik her i hotellsenga. Tror ikke jeg hører lydboka mi engang om jeg prøver å sette den på øret på normal styrke. Men husk - nå bor jeg skikkelig på landet sånn til vanlig. Bortskjemt på stillhet. Og nå er det nok snart ferdig med trubaduring for det begynner å dra seg mot midnatt.

Han kan jo ikke holde på i evigheter. Jeg tror dette må være misforstått turistvennlig? Lurer litt på om grekere og kyprioter synes at f.eks Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik, Jahn Teigen, Åge Aleksandersen-sanger (bare for å dra fram det mest tradisjonsrike vi har) er like vondt for ørene sine som jeg må innrømme at jeg synes den greske sjangeren er? Da dette er sagt - er dette det eneste jeg har å sette fingeren på. Alt annet er så bra.

Jeg hadde et lite angstanfall etter sovesiestaen min i dag - men klarte å ro det i land på en halvtimes tid - så enn så lenge går det etter forholdene bra å være så langt borte fra den trygge basen min. Å reise er en utfordring. Jeg som noen dager knapt klarer å sette beinet utenfor døra hjemme en gang. Det å dra på butikken for å kjøpe brød framstår som å bestige Himalaya. Jeg vet det høres sprøtt ut for dere som ikke har egenerfaring med dette.

Har tenkt og diskutert med de som jobber med meg i behandling om tur til varmere strøk mot høsten siden i fjor - for å teste ut om en uke med mye sol og lys (og varme) før vi går inn i oktober kan løfte det jeg vel med hånden på hjertet og uten å overdrive kan kalle den vanskelige høstdepresjonen - som jeg har hatt de siste fire årene. Det er sannsynlig at det også vil ramme meg i høst, ettersom jeg fortsatt har diagnosen tilbakevendende alvorlig depresjon. Ikke vokst det av meg ennå. Ergo - Kypros er et eksperiment. Ideelt sett burde jeg kanskje ventet en uke til (eller kanskje to) - men neste uke skal Vilde på 3-dagers vandretur i Finnskolen med trinnet sitt - og derfor ikke kunnet vært med meg som selskapsdame. Evaluering må skje rundt juletider. Om det har fungert - og om det ville ha vært gunstigere å framskynde en tur til lenger ut i september.

Jeg vet jo ikke hvordan det å dra og være så langt hjemmefra - og spesielt uten Thormod - vil fungere. Bortsett fra at jeg var i Roma med Lotte i mars/april. Da var jeg inne i en tyngre periode enn jeg er i nå. I april sniker nemlig vårdepresjon seg på. Å være sammen med Lotte er dessuten like trygt som å være sammen med Thormod - så uansett er dette første turen alene som ansvarlig etter at jeg ble syk - lenger enn til Oslo og Holmestrand. På forhånd hadde jeg gruet meg mest til Gardermoen/flyturen/logistikken for å komme fram - men rent bortsett fra at jeg ikke liker å være på reise - så gikk det over all forventning. I fjor var slutten av august og hele sepmteber min beste og minst utfordrende periode - og kanskje blir det slik i år også? (Oktober snakker vi ikke om. La-la-la *putter fingrene i ørene og later som om den ikke finnes*).

Vilde fikk Havaianas av tante Sissel og onkel Thomas for en tid tilbake - og de er jeg ganske misunnelige på. Hei Sissel, Thomas og Hedda - da vet dere hva jeg ønsker meg til jul!!!

Ninas tottiser og Vildes rygg med solkrem. Vi har forresten klart oss skikkelig bra til nå med tanke på solbrenthet - i og med at det har vært den første hele dagen i sola. Vi har smurt oss til den store gullmedaljen i dag - med faktor 20 og stift med 50-faktor. Jeg har ikke akkurat brukt så mye solkrem i livet mitt fordi huden min tåler mye sol, men ettersom jeg bare har hatt på bikini bare en gang tidligere i sommer så er ikke akkurat grunnlaget for sydensol her. Dessuten har jeg blitt 40 år og solkremfornuftig. Basta!

Noe annet som er litt 40-årsk - jeg tåler ikke å grille meg lenger - og skjønner ikke poenget med det heller lenger. Før var jeg queen of solsteiking. Her har jeg funnet en passende plass som kan bli et favorittsted. I et lite basseng mellom basseng-sengene, under et stort tre som gir delvis skygge - og på en luftmadrass. Perfekt! Vi har kjøpt en rosa luftmadrass i dag - men vi skal kjøpe en til i morgen - så vi har hver vår. Da skyggen kom over basseng-madrassen vår, forflyttet vi oss til solsenger på stranda. I pose og sekk med andre ord. Det var en deilig, deilig dag.

Vildes ferielitteratur og turistføning

I går kveld skypet vi med pappa/Thormod - men i kveld fikk vi jammen med bror/sønn i tillegg. Så godt å se de og snakke litt med de - og se at alt er som det bruker å være i de dype skoger. Tobias drar ned buksa og viser rumpa til mammaen i cammen og kjører daneshow i bakgrunnen for eksempel.

Jentene à la night - rettetanghår i dag

...og så ble det litt fransk. Ikke like smooth lekseseanse som i gårkveld. Antallet fjortishormoner i lufta steg betraktlig da mammaen - som jo er lærer - skulle prøve å være lærer - så det ble en heller kort seanse. Jeg tror det er enklere for de som ikke er lærere å leke lærere - enn for de som faktisk er lærere - på hjemmebane. Av en eller annen grunn. Eller er det bare noe jeg innbiller meg?

Til alle dere som leste innlegget mitt fra i går før jeg redigerte det i kveld - herlighet - der var det mye skrivetull - men så var jeg så trøtt at jeg så dobbelt før jeg publiserte. Tror jeg har fått rettet opp i det meste nå. Det var på grensen til flaut da jeg leste igjennom det etter strandtid i dag.

Da er det midnatt - og lyset på hotellrommet skal slukkes - og trubduren synger fortsatt - men har skrudd ned lyden litt virker det som. God natt fra den gode Kyprossenga - med dyne og to puter per pers.

Ser fram til nok en deilig dag i slaraffen og kos i morgen. Og der var det slutt på trubaduring også. Yes!

Reisedagbok dag 1 - Larnaca, Kypros

2011-08-22T23:58:00.013+02:00

I dag har vi hatt - unnskyld språket - drittreisedagen - Vilde og jeg - med å stå opp kl. 02.30 (!!!), reise til Gardermoen, sjekke inn, vente og vente og kjøre fly langt og mer venting på den nye flyplassen etc. Jeg synes flyreiser er fæle. Don´t like it. Er ikke redd for å fly, men jeg er redd alt som er langtekkelig. Og liker ikke flyplasser. Og synes ikke direkte at det å stå opp 02.30 er det beste jeg gjør heller - men nå er vi over den.

Er nemlig litt av en mamma. Har søkt Vilde ut av skolen den første skoleuka for at hun skal være selskapsdamen min i varmere strøk. Nå er det slik at fraværsdagene hittil i skolekarrieren hennes kan telles på en hånd nærmest - i hvert fall på en og en halv hånd for å være sikker på å ikke overdrive - så derfor tror jeg det går greit. Selv om jeg som lærer prinsipielt selvfølgelig ikke vil anbefale utenlandsopphold i skoleåret. Nå er jeg i skrivende stund ikke praktiserende lærer, så da har jeg latt dette prinsippet ta ferie - MEN - vi har med skolebøker - bare så det er sagt.

For meg er det egentlig litt godt å være på armlengdes avstand når skolesirkuset starter opp igjen hjemme. Det er litt sårt å ikke være med i år - heller. Sirkushesten lukter selvfølgelig sagmugg. Jaja.

Ettersom jeg var med på et fotoworkshop på lørdag - og før det det var var det jo denne 40årsfesten, så kunne ikke avreise for meg i august bli før nå. Fotoworkshopen må jeg blogge om mer - men det får bli når jeg kommer hjem.

Min fot i grus på stranda - og de fire føttene til Vilde og meg er tatt mens vi spiller fire på rad på Vildes Iphone etter middag - i et koselig uteareale. Skal få tatt bedre bilde av det i dagslys.

For jøjje meg - vi kom til et MYE finere hotell og omtråde enn jeg helt hadde fått med meg. Digg seng - med ordentlig dyne - som jeg alltid har savnet under tidligere sydenopphold. For meg er det å sove med et laken over meg så stusselig, så jeg bruker å pakke med fleeceteppe. Det har jeg gjort nå også, men ser ikke ut til at jeg trenger det. Bassengutsikt og havutsikt.

Litt ferielykken for både mor og datter er å ha tatt med den ene Macen på ferie. Man blir da veldig naken uten datamaskin og nett i en uke - og nå slipper vi å få de abstinensene - eller er det bare meg???? Vilde og jeg eier hver vår lik Mac Pro - men ettersom mor har veldig mye bilder som ikke er backupet siden slutten av mai, måtte det bli Vilde sin vi tok med. Internett på rommet. Lændi praktisk.

Vilde fikk catchet opp med venninnene sine om hvordan første skoledag hadde vært, hvor hun sitter i klasserommet og hvordan fotballkampen hun egentlig skulle spilt i dag hadde gått. Ikke så bra dessverre. Og hun fikk tilbakemelding på at det hadde vært ganske stille i klasserommet da ikke hun hadde vært på skolen. Litt vel mye liv i denne jenta skjønner dere til tider.

Tror jeg aldri har vært på hotell jeg - foruten Selma Lagerløf i Sunne som er et spa - hvor det henger badekåper tilgjengelig. Det kan vi like.

Pynter oss til middag. Hjalp Vilde å sette varmespoler i håret. Liker å leke litt stylist.

Etter en laaaaaaaaaaaaang dag og en deilig buffet-middag er det ikke mye å hente. Vilde har smakt blåskjell for første gang og likte det! Det var god mat det. Kanskje det kommer mer om det seinere? Vilde ser unektelig litt mindre trøtt enn mammaen på dette tidspunktet. For makant til tomt Nina-blikk skal du leite litt etter. Så har vi vært oppe siden tidenes morgen også.

Vel oppe i senga var det tid for siste økt av første feriedag - samfunnsfaglekser. For er det slik at man tar seg fri utenom ferier, plikter foreldre å tilse at undervisningen og lekser blir tatt i igjen. I morgen får vi gå litt løs på fransken.

Nå er jeg grønn av trøtthet - og hadde det ikke vært fordi jeg tenkte å bli ferdig med blogginnlegget, hadde jeg gjort som Vilde har gjort, lagt med ned for å sove. Da gjenstår det bare å ønske bloggleserne mine en veldig fin dag - og kanskje kommer det et reisebrev i morgen også?

Enda flere bilder fra 40årsfesten

2011-08-19T12:59:00.005+02:00

Her kommer foreløpig siste dose med bilder fra 40årsfesten min. Nå har jeg holdt på lenge med forberedelser og dokumentering på bloggen. Tusen takk for alle de utrolig koselige tilbakemeldingene gjennom prosessen. Selv har jeg vært litt dårlig på dette med å kommentere tilbake de siste ukene - men jeg lover jeg skal komme sterkere tilbake. Etter Kyprosferien min.

Kan hende det dukker opp noen mimrebilder utover høsten - hvis jeg blir i beit for noe å blogge om - for jeg jo flere motiv på lager.

Rødvin - og vannglassene jeg dekte bordene mine med er fra en serie som heter Cilia - designet av Cathrine Maske. Enkle i formen og genialt tidløse synes jeg. Ettersom de fleste av oss ikke kjøper krystallglass hvert år, tenker jeg at det å satse på klassisk design på basetingene sine er smart. Ikke sant?

De pudderrosa "Boblen"-vasene har jeg vist fram flere ganger nå. Jeg elsker den kulerunde formen, som en ball. Hvis det er noen som ikke har fått det med seg, er dette en vase designet av Finn Schjøll. Både glassene og vasene er produsert av Magnor Glassverk. Bygdas turistattraksjon nummer en. Hvis man skal på harrytur - som det kalles - til Charlottenberg - pass på å ta turen innom glassverket - som vi lokale bare kaller det. Det er godt skiltet langs rv2.

Kandelabrene er egentlig messingstaker fra 90-tallet som jeg har spraylakkert sølv. Hadde ikke alle som var etablert eller bodde på hybel en eller flere slike? Jeg hadde to selv, mamma og lillesøster hadde en, jeg har fått en av en venninne og jeg har funnet et par på loppemarked. Perfekt å bruke i litt større lag. Nå skal de nok få hvile til Tobias sin konfirmasjonsfest i mai neste år.

Alle stoler og bord er funnet i kriker og kroker på låven - og deretter hvitmalt.

Og selv om mannen var på spillejobb selv, var det høytaler overs til meg og spillelistene mine på Spotify. Fest uten musikk går jo ikke ann.

Det første jeg sa da jeg våknet om morgenen etter festen var: Thormod - om jeg noen gang skulle finne på å si at jeg har lyst til å ha 50-årsfest - vær så snill å slå meg i hodet med noe hardt. En spade for eksempel.

Men da det nå har gått noen dager slik det har gjort nå - har den følelsen gått over. Det er slik at det er så intenst og hektisk mens det står på - og for meg som ikke akkurat har svart belte i å være sosial lenger og er ganske støysensitiv, er det faktisk utfordrende å være sammen med så mange på en gang. Men utrolig hyggelig. Utfordrende og utrolig hyggelig. Heldigvis har jeg alltid vært svak for utfordringer (altså at jeg liker det). Det er en grunnleggende kraft i meg - sammen med den kreative.

Jeg skal vel ikke se bort i fra at jeg kan dra i gang igjen - hvis jeg får være så heldig å bli 50. Eller allerede om tre år - da Thormod og jeg har vært gift i 20 år. Hvis vi er så heldige å få henge med i tre år til. Slik må man aldri ta som noen selvfølge. Vi bestemte oss for 15 nye år på den 15. bryllupsdagen - så vi har i hvert fall en muntlig avtale om å keep it going i 13 til.

Sannelig fattet ikke også NIB-jentene interesse for festfjøset mitt. De sendte en veldig hyggelig mail og spurte om de kunne få låne bilder av meg og og lage et innlegg på Norske Interiørbloggersiden. Tittelen ble Det vakreste festlokalet. Jøjje meg. Så koselig jenter! Jeg satte besøksrekord den helgen jeg lå øverst på siden deres.

Flere 40årsfestbilder

2011-08-18T12:00:00.002+02:00

På forhånd hadde jeg bestilt opp rosa lisianthus fra en blomsterhandel. De ble skåret av i passe lengde og plassert i de malte hermetikkboksene og i de pudderrosa "boble"-vasene fra Magnor Glassverk. Det er så koselig å holde på med blomster. Jeg får så god følelse i kroppen min. Om natten setter jeg hermetikkboksene og boblevasene med blomstene i i kjøleskapet - for å gi de lenger levetid.

Den minste modellen av Norgesglass passer perfekt til de minste hvite kubbelysene fra Ikea. På de to smaleste bordene - de i ytterkant - er det litt lite plass for kandelabre, så da gjorde de søte nostalgiske glassene jobben der. Og papirblomster - jeg er helt forelsket i hvor dekorativt det er. Superenkelt å lage. Jeg fulgte Martha Stewards mal.

Et av fire fjøsvinduer. Med vimpler laget i forbindelse med Vildes konfirmasjonsfest som vi også holdt i festfjøset.

Ny runde med ennå flere bilder i morgen!

40årsfestbordene

2011-08-17T19:56:00.006+02:00

Resultatet av mange timers festplanlegging i løpet av sommeren. Hjertesøm, blikkboksmaling og papirblomstbretting. Sommerprosjektet 2011 - sammen med det nyrydda og nymalte låverommet. Og ja - ubeskjedent nok tror jeg at jeg kan si at jeg ble minst like fornøyd med resultatet av festfjøset ferdig pyntet som over låveloungen.

I morgen satser jeg på å legge ut flere bilder fra fjøset, men nå må jeg rydde i og vaske klær. Det har hopet seg opp for å si det på en veldig pen måte. Må begynne å tenke på pakking til Kyprosavreise natt til mandag. For det er dit Vilde og jeg skal, er det ikke? Ble plutselig litt usikker. Helgen er satt av til noe helt annet enn klesvask - noe veldig spennende for ei som er interessert i fotografering. Det involverer denne dama.

Det er kanskje litt for mye tut og kjør for meg nå - men tanken på en uke på en solseng i varme strøk gjør at jeg jobber meg framover, time for time - og passer på å hvile så mye jeg kan.

God kveld fra de dype skoger!

Venter på landpostbudet

2011-08-17T10:15:00.016+02:00

(bilder lånt fra fotobag.no)

Når man har bursdagsfest er det tradisjon at man får gaver. Jeg har en sjel - riktignok under terapi - som er litt slik at jeg svært lite ønsker å være til bry for andre og synes det å måtte ønske seg noe er ganske pinlig. Unnskyld, jeg tar bort ordet lite slik at det blir... som er slik at jeg svært lite ønsker å være til bry for andre...

Det er veldig hyggelig med gaver - selvfølgelig. Og jeg blir på en merkelig måte superglad og flaut i ett. Jeg føler liksom ikke helt at jeg fortjener gaver - for meg er det vanskelig å ta i mot - så mye enklere å gi. På samme måte som jeg synes det er vanskelig å ta i mot hjelp, men så mye enklere - en selvfølge - å hjelpe.

Men som sagt - jeg er under terapi - og med en bursdagsfest dukker det opp mange tanker og følelser som blir tydelige. Og som jeg kan og bør ta tak i og jobbe med.

Jeg har en herlig barndomsvenninnegjeng - som består av hele 13 stykker inkludert meg selv. Så det er klart - når vi er hos hverandre i festlige anledninger, så utløser det en ganske stor gave.

Av symøtejentene - for vi kaller oss det - selv om vi ikke syr et sting sammen - så jeg med en gang muligheten for at kunne ønske meg en Kelly Moore-fotoveske fra fotobag.no som jeg har siklet på i hele sommer + litt annet fotoutstyr. Ønsket meg derfor en pengegave av de.

Stine på landet ble innkalt som veskekonsulent - og da hun kom med følgende kommentar om en veske vi diskuterte - Den veska er stor og du er liten - innså jeg at jeg kanskje ikke burde velge en av de største. Så greit med folk som kommer med bra tilbakemeldinger. Jeg endte opp med å bestille den veska Stine hadde vudert å kjøpe dersom hun ikke allerede hadde sin Libby. Så selvstendig er jeg nå ;).

Det ble en Kelly Boy. Til og med sennepsgul. Slik kan man la seg påvirke - og hjelpes - av ungdommen ja ;). Tusen takk, Stine. Jeg hadde aldri klart å ta et valg på lenge uten at du hjalp meg.

Jeg måtte fortelle Stine om de sennepsgule buksene jeg hadde en gang på slutten av barneskolen - før hun ble født. De var kule og veldig riktige. Og alle hadde nesten like.

Veska er nå på veg og håper den kommer før helgen - da jeg skal pakke fotoutstyr og være med på noe fotosk.

Faktisk - her ute på landet har vi landpostbud - så om vi er hjemme - kommer pakka rett på døra. Det er så koselig. Og postdamene og postmennene tar seg alltid tid til å kose litt på Gordon og slå av en prat om vær og vind.

***

Og jeg ligger fortsatt i senga - men har en behandlingsavtale kl. 13 - så må sette føttene på gulvet etterhvert. Have a nice day - everyone!

Zzz...

2011-08-17T00:11:00.008+02:00

Det har blitt mange timer i senga etter festlørdagen. Jeg festet - og det er ikke akkurat hver måned, knapt år lenger - og dessuten var jeg jo oppe lenge. Da klokka var over tre - og jeg hadde hatt fest fra klokken fem på ettermiddagen, måtte jeg pent kommandere de siste gjestene hjem - haha.

Trøtt og kraftløs - men det hadde jeg kalkulert med - og det er verdt det. Får ikke sove. Det er fordi når jeg setter meg i en posisjon der jeg må yte utover det jeg foreløpig er sterk nok til, "hjelper" kroppen til ved å sende ut en masse stresshormoner - kortisol. Det er en mekanisme vi mennesker har i oss og som kalles beredskap. Hos meg er det en vel utviklet egenskap. Det er egentlig et overlevelsesinstinkt vi er utstyrt med - og jeg hadde gjort meg innmari godt som hare i jungelen. Så lenge kroppen min er fullstappet med kortisol, klarer den ikke å falle til ro eller ordentlig søvn. Men det går seg til etter noen dager.

Nå står en ny natt for døra - og det er lov å håpe på masse, god søvn.

Natta alle bloggvenner og lesere.

Jeg fortsetter på festdokumentering når jeg er i bedre form. Kanskje allerede i morgen?

***

Tydeligvis litt mye stress i kroppen ennå - for jeg slo til og sov i fra ca. midnatt helt til 01.30. Jaja. Lydbok på øret og lage kroppen tung...

Let the party begin!

2011-08-15T19:28:00.012+02:00

Dette bildet som ble tatt på lørdag, er på dagen 17 år etter at jeg var brud og Lotte var min forlover. Jeg skjønte at jeg ikke kunne ha så mye slep og slør den gang - for det hadde blitt for vanskelig for kombinasjonen Nina/Lotte. Her er vi igjen. Minst like gode venninner - om faktisk ikke ennå bedre. Et vennskap som begynner å få modenhet, trygghet og noen tiår på baken. Her er det altså MYE å skåle i sprudlevann for. Jeg kjenner jeg kommer til å bli veldig glad i dette bildet av meg i rød kjole og Lotte i cool Moods of Norway-jakke. (Har fått Lottes tillatelse til å bruke bildet av oss).

Cava-flaskene ble lagt på is i en stor, blåmalt tine som jeg kjøpe på Zanz for noen år siden. Jeg måtte bare ha den. Ved siden av står de munnblåste vide champagneglassene fra Magnor Glassverk på en hekleduk. Hekleduken er for øvrig kjøpt på Fretex på Lillestrøm. Det er der butikken Zans også ligger.

Før servering snek det seg to små Finn Schjøll kuvertvaser i modellen "Boblen" - fylt med rosa lisanthus - inn mellom alle stettene.

Været ble alldeles strålende. Et lite skylag og 20 grader kl. 17 da gjestene ankom. En barndomsvenninne som heter Mona skrev sms i forkant til meg med ordene om at snille jenter får alltid fint vær - så kanskje jeg er litt snill da? Ettersom været på begge sider av helgen ikke var noe å rope hurra for - mener jeg. I dag var det en skikkelig grådag igjen og i dag fosser regnet ned igjen. Og jeg har ligget i senga hele dagen, sovet og blogget litt. Kanskje på tide å stå opp litt før jeg skal legge meg igjen? Klokka er 19.59.

Nå har jeg forresten bestilt hjem filmen La Dolce Vita. Jeg fikk streng beskjed av en barndomsvenninne at dersom jeg ikke hadde sett den, måtte jeg ikke kaste bort et sekund mer - så jeg adlød og trykte bestill på nett.

Les mer om kunstreren Cecilie Moy Sindum.
Ler mer om produktserien Dolce Vita

Sistrene sisters

2011-08-15T12:13:00.011+02:00

Vi tok noen søsterbilder like før gjestene begynte å komme. Møt the one and only sister of mine. Hun er to og et halvt år yngre enn meg. Og mammaen til Heddaniesa mi.

Hun har vel opprinnelig litt mørkere hår sånn for real - og jeg litt lysere (inkl. grått) for real - det er vel litt derfor vi ser ut som Baccaradamene - bortett fra at det var kjolene deres som var mørke og lyse. Ikke håret. Kanskje vi er mer sånn Abba-Agneta og Abba-Frida. Eller rett og slett bare ut som oss selv.

Og for all del føler jeg behov for å informere om at jeg HADDE kjøpt røde leggings for å skjule legger som ikke bærer preg av så mye soling, men den glemte jeg å ta på meg i virrvaket. Jeg har ikke hatt så bleike legger noen sommer siden jeg var nyfødt. Det er jeg helt sikker på. Men bare vent. Neste mandag drar jeg til Kypros sammen med Vilde - og da skal det brunes bein ja.

Jeg lærer Sissel å fjortis-pose. Når man bor sammen med disse tenåringene er det jo ikke slik at de står vanlig og smiler når det skal tas bilder. Nei, de poser. Det satt bittelittegranne hardt inne hos lillesøs - som tross alt bare har en toåring og ikke noen hun kan posé-observere fra sidelinja - foreløpig. Det kommer, det kommer.

Se - for meg har det blitt som om det er den mest naturlige tingen i verden!

Så kjære favorittsøster - for har man bare en man bare slenge på med hva det måte være uten at det blir trøbbel i sjalusitårnet: Tusen takk for talen du holdt for meg under maten. Jeg hadde aldri tenkt tanken en gang - eller trodd at du skulle tørre - så da får ordene du sa dobbelttyngde, om ikke trippel. Du liker ikke-ikke-ikke å holde tale - og så gjorde du det for meg. Det var rørende og søtt - og jeg vet hva det kostet av deg. Elsker deg.

Bordkort

2011-08-15T05:48:00.003+02:00

Det første jeg gjorde etter at

jeg hadde laget innbydelsene

til 40års-festen min i juni, var å starte

produksjonene av hjerter. Og temaet ble

rosa. Alle retro-rosastoffene mine ble

tatt i bruk - og det var kveldspyssling

i sofaen i juni og under

Tour de France

å montere de

sammen.

Bordkortene ble disse litt herlig gærne og svært livate familiemedlemmer og venner til odel og eie.

Som et minne om en fjøsfest og augustnatt 2011.

***

Skulle tro at jeg kom til å være så trøtt i natt - natten derpå fest - at jeg kom til å sove som en stein natta igjennom - men det ble altså en søvnløs en fra kl. halv fire. Nå begynner klokka å nærme seg seks. Og jeg sov faktisk ikke noe på dagen i går heller - for den gikk med til å være sammen med overnattingsgjestene, åpne gavene sammen med de - for det rakk jeg ikke på selve festkvelden, vinke hadet til de, svare på hyggelig smser, telefoner fra festdeltakere og sende ut takk-for-gaven meldinger.

Thormod sa da jeg la meg: I dag tror jeg du har snakket i telefon i minst ti timer. Jeg tror han overdreiv litt - men det ble vel noen timer til sammen. Så koselig så. Og jeg hadde mye takknemlighet som måtte ut.

Jeg bruker de rolige nattetimene til å kose meg med bildene som ble tatt både i forkant og under festen, rydde i de for blogging videre og til å rydde festrot.

Så tenker jeg at når jeg først sovner på morgenkvisten, kommer jeg til å sove lenge og godt.

Jeg advarer dere at jeg kommer til å suge lenge på denne karamellen og lage festinnlegg på festinnlegg. For jeg har jo en del bilder jeg vil vise. Noen interiørpregede innlegg, kanskje andre filosoferende.

Stay tuned. Ha en fin dag!